Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Spør hestene om de fryser

I vinterkulda lurer mange hesteeiere på om hestene deres trenger leskur eller kanskje varme klær. Forskerne lar dyrene selv få bestemme. De spør ganske enkelt hestene om de fryser.
3.2 2014 05:00


Hest med dekken.

I Norge har man de siste årene sett en økende bruk av dekken på hestene, særlig vinterstid.

Er dette virkelig nødvendig? Klarer ikke hesten selv å regulere varmen vinterstid, slik som sau og storfe, elg og rådyr?

På Solvoll 4H-gård og hestesenter i Alstahaug kommune på Helgeland har man bygget et leskur med flere avdelinger.

De 16 hestene på gården kan under ulike værforhold velge mellom å stå ute, å gå inn i et rom med varmelampe, eller å gå inn i et rom uten varmelampe. Hestens atferd og oppholdssted blir observert og registrert i en times tid.

- I fjor vinter testet vi hestenes valg da de ikke hadde dekken på. I år vil vi undersøke om dekken påvirker hestenes valg i samme varierende vintervær, forteller forsker Grete Jørgensen ved Bioforsk.

Barberes

Tidligere forsøk har vist at hester tåler svært lave temperaturer og har en stor evne til å tilpasse seg vinterværet ved å bevege seg, sette tykk pels og spise ekstra mye mat. I praksis er det ikke like enkelt.

Den moderne hesten trenes ofte svett, og da mener eierne det er en ulempe med alt for mye vinterpels. Det er derfor vanlig å barbere ride- og travhester.

- Slike hester må selvfølgelig ha dekken som erstatter isolasjonen som hårlaget skulle sørget for, forteller Jørgensen.

På en annen side er kunnskapen om hestens grunnleggende evne til temperaturregulering svært begrenset. Enkelte hesteeiere bruker dekken på hesten sin fordi andre gjør det, eller fordi de selv fryser.

Overdrevet bruk av dekken kan hemme hestens bevegelighet og i ytterste konsekvens føre til gnagsår og svette når vårsola plutselig titter fram.

- Hester som har lite plass å bevege seg på, får akkurat passe med mat eller som klippes, kan imidlertid lett bli kalde og trenger derfor ekstra beskyttelse, sier Jørgensen.

Regn eller sludd, vind og høy luftfuktighet er også faktorer som varierer i løpet av dagen og som påvirker hestens evne til selv å regulere temperatur og varmetap.

Takler kulde og nedbør dårligere enn tørr kulde

Foreløpige resultater viste at flere hester valgte å gå inn et rom med ekstra varme på dager med minusgrader og nedbør. På kalde dager med oppholdsvær valgte hestene å være ute i 70 prosent av observasjonene.

- Dette tyder på at sludd og snø i kombinasjon med lave temperaturer er vanskeligere for hestene å takle enn tørr kulde, sier Jørgensen.


I leskurene er det montert varmelamper.

Små kaldblodshester ble også oftere observert utendørs enn små varmblodshester, mens skjelving kun ble observert på dager med plussgrader og regn.

- Hestens hold og tykkelsen på hårlaget påvirket også hestens atferd og bruk av leskuret, noe som tyder på at forskjellene mellom individer innen samme rase kan være større enn mellom raser.

Lar hesten velge selv om den vil ha dekken

På Skjetlein og Nypan stall utenfor Trondheim har 13 hester lært å velge selv om de vil ha dekken eller ikke. Hestene har lært å skille mellom tre ulike symboler som betyr «dekken av», «dekken på» eller «dekken uforandret».

Forsøket blir gjort i samarbeid med Turid Buvik ved Trondheim hundeskole som har mange års erfaring med trening av dyr.

Etter å ha vært ute og kjent på været, har hesten fått valget mellom de tre symbolene. Ved å berøre skiltet med ønsket symbol, har hesten kunnet kommunisere sin preferanse til mennesker.

Forsøket pågår fortsatt, og hestene blir testet under ulike værforhold. Deres valg forandrer seg etter utetemperatur, nedbør, vind og solstråling. Det ser ut til å være både individuelle og rasemessige forskjeller, og hestens mening stemmer ikke alltid overens med hva eieren tror.

De foreløpige resultatene viser at andelen hester som velger å få dekkenet fjernet, øker når solen titter fram og etter hvert som våren gir mildere vær.

- Det er imidlertid interessant å merke seg at ingen hester valgte å få dekkenet fjernet på dager med nedbør og vind, og at bare én av de fem hestene ønsket å ta av dekkenet ved sol og 16 minusgrader, sier Jørgensen.

Om prosjektet:

Prosjektkgruppen har bestått av Grete H.M. Jørgensen og Lise Aanensen fra Bioforsk Nord Tjøtta, Knut E. Bøe fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet. Prosjektet er en del av et større samarbeid med Sveriges Lantbruksuniversitet og er finansiert av Svensk-Norsk Hesteforskningsfond og Norges Forskningsråd.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse