På en tradisjonell norsk bondegård tar bonden som regel kalven bort fra kua med en gang etter kalvinga. 

En økologisk bonde har imidlertid ikke lov til det. Hun eller han lar kua og kalven få gå sammen de første dagene, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk landbruk. Ku og kalv skal gå sammen i tre dager etter kalving. I praksis kan de gå sammen lenger. 

Poenget er at dette skal sikre at kalven både får den viktige råmelka og kontakt med mora, og begge deler er viktig for helsa til kalven.

Men dess lengre ku og kalv går sammen, dess sterkere blir kontakten mellom mor og barn. Atskillelsen kan skape stress for både ku og kalv. Dette er også årsaken til at kua og kalven blir separert med en gang i tradisjonelt landbruk. 

- Vi vil finne ut av hvordan denne atskillelsen kan gjøres best mulig, sier Emma Brunberg, forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun jobber i Ku-kalv-prosjektet, der målet er å finne dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkeforing av kalver innen økologisk melkeproduksjon.

Filmer samspillet

Grunnen til at ku og kalv i det hele tatt må skilles er at melka som kjent skal brukes til melkeproduksjon for oss tobente. Men det foregår nå en diskusjon om hva som er best, og hvilke hensyn som skal veie tyngst: økonomiske eller helsemessige?

Blant tradisjonelle melkebønder, som får betalt per liter melk de produserer, er det nok de økonomiske argumentene som veier tyngst for å skille ku og kalv så tidlig som mulig. Blant økobønder legges det mer vekt på helse for kalven og dyrevelferd. 

Forskerne skal altså bidra til å vurdere hva som er best. 

Brunberg forteller at selve forskningsprosjektet går ut på å teste ut ulike måter å skille ku og kalv på. 

I en del av prosjektet skal forskerne la ku og kalv gå sammen i tre uker. Etter tre uker skal de bruke to ulike metoder for å skille dem.

- Den ene er å flytte kalven til en binge der mora hverken kan se eller høre den. Ved den andre metoden flytter vi kalven til en binge der mora i løsdrift kan ha kontakt, men ikke die kalven, forteller Brunberg.

Og siden kua og kalven ikke selv kan svare på hvordan de syns dette går, så må forskerne finne andre måter å få svar på om dyra har det bra. 

- Vi filmer ku og kalv i tre dager etter atskillelsen. Da håper vi å kunne si noe om hvordan de ulike metodene oppleves for dyra, sier forskeren.

Resultater fra liknende forsøk har gitt delvis motstridene resultater. Noe tyder på at muligheten for fysisk kontakt den første tiden etter separasjon lindrer de atferdsmessige tegnene på stress. Mens andre mener å vise at om ku og kalv som kunne se og høre hverandre etter at de ble skilt viste mer stress.

Ulike oppfatninger 

Brunberg har doktorgrad i dyrevelferd og etologi, det vil si at hun undersøker årsakssammenhenger bak dyrs atferd i deres naturlige miljø, og har arbeidet mye med å tolke velferd hos dyr.

Hun mener at dyrevelferden i norsk landbruk er relativ god, både innenfor tradisjonell og økologisk drift.

Likevel mener Brunberg at det alltid er noe som kan bli bedre.

- Vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom ku og kalv, og hvordan de kan skilles på best mulig måte. Det er også svært ulike oppfatninger hos gardbrukerne av hva som er den beste metoden for å få best velferd for ku og kalv under og etter atskillelsen, sier hun.

Se video om forskningsprosjektet.

Tolker samspillet

Etter at samspillet mellom kua og kalven er filmet, er det opp til forskerne å tolke, noe som blir et møysommelig arbeid.

Forskerne skal registrere hvor mye ku og kalv står, ligger, slikker, eter og drikker. I tillegg ser en på tegn på urolig oppførsel hos ku og kalv, som rauting, tungerulling med mer. 

- Siden vi ikke kan ha kommunikasjon med dyra på annen måte, må vi tolke signalene dyra gir oss. Det er ikke alltid lett, men vi håper å kunne gi gardbrukerne noen svar og løsninger etter at vi har gått gjennom filmene, sier Brunberg.

Blant annet vil forskerne bidra med mer kunnskap for utvikling av regelverket innen økologisk melkeproduksjon.

- I tillegg håper vi å komme fram til praktiske og gode løsninger for kua, kalven og gardbrukeren, sier forskeren.

Referanse

Om Ku og kalv-prosjektet, som ledes av Veterinærinstituttet.