Maten gjorde hunden til menneskets beste venn

Fordøyelsen kan forklare hvordan ulver ble til hunder, og dermed menneskets beste venn.

Published

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Hedmark - Les mer

 (Foto: Jon Martin Arnemo)
(Foto: Jon Martin Arnemo)

Forskere har lenge fundert på når hunden skilte lag med sine ville forfedre og ble tam, og ikke minst hva som forklarer utviklingen fra fryktet rovdyr til menneskets beste venn.

Dagens hunder, i alle former og fasonger, stammer fra de ville ulvene og deler naturlig nok svært mye av den genetiske arvemassen.

Men selv om hunder og ulv er svært like og i nær slekt, er det forskjellene som definerer dem.

Hunden kan kjenne igjen sin eier, tolke eierens tonefall, er nysgjerrige, sosiale og kan omgås mennesker uten frykt. Den har blitt det vi kaller domestisert, mens ulven fortsatt er et vilt rovdyr som skyr mennesker.

I fordøyelsen

Nå kan forskere ha funnet deler av svaret i den genetiske utviklingen av hundens fordøyelsessystem.

– Ved å sammenligne arvemasse fra hunder og ville ulver har vi funnet en spennende forskjell i hvordan de kan spalte stivelse, forteller professor Jon Martin Arnemo ved Høgskolen i Hedmark.

Stivelse finnes i grønnsaker, frukt og kornprodukter, og ved hjelp av enzymer i fordøyelsessystemet kan stivelsen spaltes til sukker som organismer kan utnytte.

– I en prosess som har pågått i mange tusen år har hundens fordøyelsessystem utviklet seg til å kunne gjøre nytte av stivelsesrikt kosthold, til forskjell fra ulven som hovedsakelig er «kjøtteter» og lever av byttedyr, forklarer Arnemo.

Forskerne ser sammenhenger i utviklingen av hundens tilpasning til mer vegetarisk diett og menneskets overgang fra nomadetilværelse som jeger- og samlefolk til å begynne å dyrke jorden for 12 000-15 000 år siden.

Fristet av søppel

 (Foto: Jon Martin Arnemo)
(Foto: Jon Martin Arnemo)

Også menneskets fordøyelsessystem har utviklet seg over lang tid til å tilpasse seg mer stivelsesrik kost.

Det får forskerne til å tenke at domestiseringen av hunden kan ha skjedd som følge av at noen individer etter hvert våget seg tettere innpå de nå fastboende menneskene og begynte å spise av søppelet etter disse.

– Selv om dette i høyeste grad fortsatt er usikkert, tyder forskningen på at matkilden kan ha spilt en viktig rolle som forklaring på hvordan hunden utviklet seg til å bli menneskets beste venn, sier Arnemo.

Referanse:

Axelsson m.fl.: The genomic signature of dog domestication reveals adaptation to a starch-rich diet, Nature, Published online 23 January 2013, doi: 10.1038/nature11837.