Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Når vi ikke ser ut til å være i stand til å spare husdyr i det industrielle landbruket for smerter ved å endre atferden vår, må vi i det miste forsøke å fjerne lidelsene deres ved å endre genetikken deres.
Det er tanken bak det kontroversielle forslaget som den amerikanske filosofen Adam Shriver fra Washington University i St. Louis kom med i tidsskriftet Neuroethics i forrige måned.
Han argumenterer for at man burde prøve å genmodifisere kuer, griser og andre husdyr slik at de ikke kan føle smerte når de for eksempel skal slaktes.
– Vi burde ikke forårsake unødvendige lidelser, slik det er mye av i den nåværende formen for intensiv husdyrproduksjon, sier Shriver til Videnskab.dk.
Smertegenet skal fjernes
Shriver bemerker at selv om man har utviklet forholdsvis smertefrie og raske slaktemetoder, skjer det likevel til tider feil, slik at dyrene ikke dør med det samme.
– Tatt i betraktning det enorme antallet dyr i den intensive husdyrproduksjonen, fører selv en liten prosentdel av feil til mye lidelse, argumenterer Shriver og fortsetter:
– Dyr som ikke får bevege seg skikkelig i store deler av livet, kan utvikle alvorlige leddskader som trolig gir smerter. Og dyr som blir satt på unaturlige dietter kan få voldsomme mageproblemer.
Det er ingen som tar tak i disse problemene i den moderne husdyrproduksjonen, fordi det ikke er noen penger å tjene på det.
Derfor foreslår Shriver å lindre dyrenes liv på en helt annen måte. Filosofen mener at vi burde endre genetikken til dyrene ved simpelthen å fjerne genene som har ansvar for dyrenes smerteopplevelser.
Han skriver at en forskergruppe allerede har funnet og fjernet et bestemt gen, P311, som hadde ansvaret for smerteopplevelsen hos mus. Senere forsøk viste at musenes reaksjon overfor smerte falt drastisk.
Nå vil Shriver gjerne se denne teknikken brukt på kuer og andre store dyr i husdyrproduksjonen.
Vanskelig med større dyr
Problemet er imidlertid at teknikken som virker for mus, ikke kan brukes ved større husdyr.
– Det er ikke enkelt å gjøre det samme med kveg. Genene deres fungerer ikke på samme måte som hos mus, forteller professor Poul Hyttel, som er ansatt ved Institutt for Grunnleggende Husdyr- og Veterinærvidenskab ved Life – Det Biovidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet.
Han forteller imidlertid at det kan være mulig, siden man tidligere blant annet har klart å fjerne enkelte gener hos griser. Men selv om man finner smertegenet hos kuene, vil det sannsynligvis ta flere år å fjerne det.
Møtt med kritikk
Annonse
Et annet spørsmål er imidlertid om et smertefritt liv vil være til beste for dyrene. Shrivers forslag er nemlig blitt møtt med skepsis, både i USA og i resten av verden.
– Intensjonen er sympatisk, men forslaget er likevel helt vanvittig, for man kan ikke endre i slike komplekse mekanismer uten en masse bivirkninger og komplikasjoner, sier Peter Sandøe, som er leder av Center for Bioetikk og Risikovurdereing, og professor i bioetikk ved Life – Det Biovidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet.
Han forklarer:
– Smerteopplevelsen er ikke bare et problem, den er også viktig i dyrenes liv, for at de skal greie seg i hverdagen. De kan skade seg selv hvis de ikke er i stand til å merke smerte.
Shriver mener imidlertid at det vil være mulig å fjerne kroniske smerter hos dyr uten at det påvirker fornemmelsen deres av smerte i akutte situasjoner. Sandøe gir umiddelbart ikke mye for tanken:
– Han har ikke belegg for at man kan gjøre det han sier, så det er et rent hypotetisk spørsmål.
Dessuten påpeker Sandøe også at smerten langtfra er den eneste lidelsen dyrene blir utsatt for i den intensive husdyrproduksjonen. De opplever frustrasjon, kjedsomhet og angst, som kan være minst like ille som smerte.
