Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen mennesker er overbeviste om at katter, hunder og delfiner har følelser, akkurat som mennesker. Andre synes slike påstander er det glade vanvidd.
Men hva sier egentlig vitenskapen om saken?
Er dyrenes emosjonelle oppførsel et utrykk for et rikt følelsesliv, eller bare et resultat av instinkter og reflekser?
Spør vitenskapen tok spørsmålet med til professor Jan Ladewig, som forsker på dyrevelferd ved Institutt for Produktionsdyr og Heste, Life, ved Københavns Universitet.
Og svaret er… at det faktisk ser ut til at dyr kan oppleve følelser som glede og kjærlighet.
Hundeeiere kjenner sannheten
– Du kan jo spørre en hvilken som helst hundeeier om hunden kan vise glede. Når man spør om den skal gå tur, og den hopper rundt, hva skal vi ellers kalle det? Det er jo ikke bare en refleks. Og det er det samme med katter og delfiner, konstaterer Ladewig.
Professoren gnir til og med enda mer salt i såret på skeptikerne.
– Man kan også gå vesentlig lengre ned på dyreskalaen. Reptiler som krokodiller forsvarer avkommet sitt og blir aggressive når fremmede kommer i nærheten av dem. Jeg har vanskelig for å forestille meg at det ikke er følelser involvert.
Men kan man egentlig være helt sikker?
– Standardsvaret er: Kan du bevise at mennesker har følelser? Jeg vet jo selv at jeg selv kan føle, men kan du bevise at du kan? Poenget er at vi kan heller ikke vite det med sikkerhet med dyr, men vi har triks for å avsløre det, sier Ladewig.
Hjerteslag og stresshormoner sladrer
Triksene består i å måle forandringer i dyrekroppen som indikerer at dyrene føler noe. Følelser hos mennesker utløser for eksempel raskere hjerteslag eller mer stresshormoner i blodet. Samme utslag ser vi hos dyr.
I lang tid har forskningen fokusert på om dyr opplever negative følelser som smerte, ubehag og frustrasjon. I løpet av de siste 5-10 årene har forskningen imidlertid utvidet feltet til å se på om dyr også opplever positive følelser som vennskap og kjærlighet.
Ladewig gjør oppmerksom på at forskere fortsatt strides om man kan måle dyrs følelser ved å se på hjerner, ta blodprøver og studere dyrenes fysiske reaksjoner, men at disse indirekte målene er de beste man har.
Annonse
Og ifølge professoren ser de ut til å være pålitelige.
– Man kan se at hvis man trener et dyr til noe bestemt gledelig, for eksempel å bli fôret eller treffe en sosial partner det kjenner godt, så viser det bestemte atferdsmønstre som tegn på at den gleder seg. Så konklusjonen er at dyr har følelser i både positiv og negativ retning, hevder Ladewig.
Kan alle dyr føle, eller er det en nedre grense for hvor utviklede de må være?
– Det er klart at det kreves en viss utvikling av sentralnervesystemet og hjernen. Hvis vi ser på fisker, kan de reagere på å få en nål i halen, men føler de smerte, eller er det bare en refleks?
– Spør du Peter Lund Madsen, sier han at de ikke har de riktige hjernestrukturene til å kunne føle smerte, men det er vi ikke enige om alle sammen, sier Ladewig.
– Det kan godt være at fisken har andre strukturer i hjernen, som den bruker til å registrere påvirkningen. Bare fordi de ikke har hjernebark, er det ikke ensbetydende med at de ikke kan føle noe i retning av smerte. Men der er vi ute på usikker grunn.
Dermed kan vi altså på ingen måte avvise at dyr har følelser.
Og uansett hva man måtte mene, kan man i hvert fall nyte dette korte eksemplet på et usannsynlig vennskap mellom en katt og en pitbull (gjerne med lyd):