Ved å bruke gode alternativer, kan man i enkelte tilfeller redusere bruken av levende og døde dyr i undervisningen. Slik tenker flere studenter og lærere ved Norges Veterinærhøgskole (NVH).

Skolen åpnet nylig et multimedia-/treningsrom utstyrt med produkter som kan brukes i undervisningen av skolens studenter.

Rommet er blitt til som en fortsettelse av arbeidet med NORINA - en database med informasjon om nesten 4 000 alternativer som kan brukes i stedet for eller som et tillegg til levende dyr i undervisning.

- Kvier seg

NVHs kjennskap til alternativer har lettet arbeidet med å velge ut gode treningsmodeller og datasimuleringer innen viktige fag som anatomi, fysiologi og farmakologi.

- Det er mange studenter som kvier seg for å drepe dyr til bruk i undervisningen, forteller Karina Smith.

Hun har vært prosjektleder for oppbygning både av databasen NORINA og multimediarommet.

- Fra midten av 1990-tallet har jeg mottatt henvendelser fra studenter som ønsket gode alternativer, slik at disse kunne erstatte disseksjonsundervisning med dreping av levende dyr, forklarer Smith.

Trene bort feil

- Skal man bli en god praktiker, må man lære å håndtere levende dyr, mener Smith.

- Dyremodellene vi har kjøpt inn til dette rommet, skal bidra til å trene bort grove feil i utførelsen av ulike teknikker. Vel så viktig er at treningen også vil være med på å redusere angst og smerte hos både dyr og student.

- Vi som har jobbet med studenter i mange år, vet at en rekke studenter har problemer med å «stikke» i levende dyr for første gang, fordi de vet at de påfører dyret smerte.

- Derfor føler mange studenter det som en lettelse å trene på gummidyr eller andre treningsmodeller først. Vet du forresten hvor disse to dyrene kommer fra, spør Smith og løfter opp en koselig, myk hund og en ganske så søt rotte.

- Ikea!! sier hun med et smil.

- De egner seg spesielt godt til å lære håndteringsteknikker.

- Fantastisk

- Multimediarommet er fantastisk, sier veterinærstudent Ida Sønstevold. Hun er student på NVH på tredje året.

- Jeg syns de har laget et rom der studentene har god mulighet til å øve mye på det som er vanskelig å få øvd nok på ellers. Lekedyrene og modellene er naturtro nok til at det ikke burde være noe problem å overføre det man lærer der, til praksis på levende dyr.

Den unge studenten mener bruk av levende dyr til undervisning er helt nødvendig.

- I vårt fag er det viktig å etablere erfaring med alt fra enkel håndtering av dyrene til behandling av sykdom – og riktige vaner og holdninger overfor dyr. Bruk av levende dyr blir først feil når dyrene behandles galt. Det må være et fokus på at de dyrene vi har kontakt med, ikke er «dukker» eller «roboter», men faktisk levende dyr som har egne behov, sier Sønstevold.

Forskere trener også

Rommet er også til bruk for forskere. De kan trene på for eksempel blodprøvetaking, forklarer hun.

– Jeg er absolutt tilhenger av at bruk av forsøksdyr bør begrenses, og det må hele tiden jobbes med å redusere antallet til det som er «helt nødvendig».

- Slik som situasjonen er i dag, kan vi ikke klare oss uten forsøksdyr - bl.a. i forbindelse med utvikling av nye legemidler.

- Jeg har forståelse for at det er vanskelig å lage modeller som kan tilsvare/erstatte det komplekse systemet som en dyrekropp representerer. Likevel mener jeg det er viktig å hele tiden jobbe med å finne nye metoder og systemer som kan erstatte dyrene som brukes, sier Sønstevold.

Kunnskapsdatabase

Karina Smith var en av dem som tok initiativet til å bygge opp informasjonsdatabasen Norina om alternativer til dyreforsøk. Arbeidet startet i 1991 og består i dag av informasjon om nesten 4000 ulike produkter.

– Databasen er på engelsk, forklarer hun – og den er i dag gratis tilgjengelig på Internett for brukere over hele verden. På denne måten kunne vi nå flest mulig brukere.

I 2005 fikk vi nye og mer brukervennlige nettsider. Dette har gjort søk lettere for brukeren. I årenes løp har databasen høstet en god del anerkjennelse og har vært med på å få flere priser, både i inn - og utland.

Smith er ikke så lite stolt av databasen.

– Den oppdateres jevnlig. Det er helt nødvendig for at den ikke skal miste sin funksjon , sier hun.

– Mitt ønske er at rommet og databasen skal bli flittig brukt, mer enn i dag. Men alle vet at det tar tid å endre holdninger og praksis. Vårt største ønske er at tiltaket med multimediarommet får en fast budsjettpost, og at vi kan fortsette med å videreutvikle begge prosjektene.