Det sies at god husdyrrøkt kan kompensere for mangler i produksjonssystemet, men at gode produksjonssystemer ikke kan kompensere mangelfull husdyrrøkt.

Gode holdninger og empati er viktige egenskaper hos en husdyrrøkter, og kvaliteten på menneske-dyr-forholdet er av betydning for hvor mye frykt eller tillit dyra utvikler overfor mennesker.

Sykdom og smerte er viktige årsaker til redusert dyrevelferd hos produksjonsdyr, men det kan være vanskelig for bonden å vurdere smerte hos dyra fordi produksjonsdyr flest er byttedyr og dermed vil forsøke å undertrykke tegn på svakhet så langt de kan.

- Evnen til å kjenne igjen og håndtere smerte og sykdom hos dyr er en grunnleggende del av god husdyrrøkt og kan ha stor innflytelse på dyrevelferden, sier Karianne Muri.

I doktorgradsarbeidet sitt har Muri studert menneske-dyr-relasjoner og dyrevelferd i norsk melkegeitnæring.

For måling av røkternes holdninger, empati, evne til smertevurdering og håndtering av smerte og sykdom hos geiter, ble det benyttet en spørreundersøkelse som ble besvart av 260 geitebønder.

Røkternes oppfatning av geiters smerteopplevelse ble undersøkt ved hjelp av en bildebasert smertevurderingsskala.

- Det var store individuelle forskjeller mellom røkterne når det gjaldt vurdering av smerteopplevelsen til de avbildede geitene, noe som understreker hvor vanskelig det er å vurdere smerte hos dyr, sier Muri.

- Resultatene fra spørreundersøkelsen viste også at røkterne håndterer sykdom og smerte hos geit på svært ulike måter, fortsetter hun.

Velferdsprotokoll

En velferdsprotokoll er et redskap for vitenskapelig baserte vurderinger av dyrevelferd i besetningene. Den kan for eksempel brukes til kartleggingsarbeid, oppfølging av helsetiltak og ved dyrevelferdsinspeksjoner.

En del av Muris doktorgradsarbeid besto i å utvikle en slik velferdsprotokoll for bruk i geitebesetninger. 

Protokollen kombinerer direkte observasjoner av dyra med ulike mål på husdyrrøkt og ressursbaserte velferdsindikatorer, som plasstilgang, luftkvalitet og hygiene. De dyrebaserte velferdsindikatorene består av både helseregistreringer og vurdering av atferd.

Velferdsprotokollen viste høy forekomst av enkelte tilstander som kan være forbundet med redusert dyrevelferd, for eksempel forvokste klauver, hudlesjoner og rennende øyne. I tillegg ble det registrert en høy andel fryktsomme dyr i enkelte besetninger.

Muri fant flere sammenhenger mellom atferdsvurderinger, helseregistreringer og mål på husdyrrøkt.

Hun fant for eksempel sammenhenger mellom geitenes atferd og røkternes holdninger til positiv kontakt med dyrene, som er i samsvar med tilsvarende forskning på andre produksjonsdyr.

Velferdsprotokollen avdekket også enkelte mangler ved fjøsmiljøet, blant annet var det generelt høy dyretetthet.

Velferdsprotokollen for geit kan tilpasses forskjellige behov og målsetninger, som dyrevelferdsinspeksjoner og oppfølging av helsetiltak. Det er imidlertid nødvendig å kvalitetssikre enkelte av velferdsindikatorene.

- Husdyrrøktere har stor innflytelse på geiters velferd både gjennom kvaliteten på menneske-dyr-forholdet, gjenkjenning og håndtering av sykdom og smerte, og avgjørelser forbundet med fjøsmiljø, helsetiltak og sykdomskontroll.

- Det er derfor viktig at røktere oppmuntres til å bruke tid på positiv håndtering av dyra og at de regelmessig oppdateres med ny kunnskap om dyrevelferd, sier Muri.

Bakgrunn:

Karianne Muri disputerte for doktorgraden ved Noregs veterinærhøgskole 8. mars 2013 med avhandlingen ”Stockmanship and animal welfare in the Norwegian dairy goat industry”.