Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Ubehaget som oppstår for eksempel ved at ting ikke står «riktig» plassert eller av at en eiendel har blitt «smittet», kan være så stort at det skaper begrensninger og kroppslige reaksjoner.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Tvangstanker er både vanlig og enkelt å behandle
Du kan faktisk gjøre en del selv også.
Hva om jeg plutselig kaster babyen min utfor balkongen? Eller om jeg tenker på at mamma blir drept i en bilulykke og så skjer det i virkeligheten?
Ifølge psykolog Lars Dehli er det ganske vanlig å ha slike tvangspregede tanker.
Når du står på Prekestolen, kan du plutselig forestille deg at kroppen din bare kaster seg utfor stupet. At du ikke klarer å styre impulsen. Så du rygger noen skritt, for å hindre at det skjer.
Vi har alle på et eller annet tidspunkt opplevd tvangstanker eller en viss grad av OCD, som det ofte kalles, fra det engelske begrepet «obsessive compulsive disorder».
Behovet for å sjekke
Det kan være enkle ting i hverdagen, som at du blir usikker på om du slo av platen før du forlot huset og må dra hjem for å sjekke.
– Jeg kan selv få en tanke om jeg ikke har satt vekkeklokka på riktig tidspunkt og blir redd jeg forsover meg og kommer for sent til pasientene, innrømmer Dehli.
– Da jeg må sjekke. Og så sier jeg høyt til meg selv: «alarmen går klokka halv sju». Men etter at jeg har lagt bort telefonen, tenker jeg at kanskje jeg rotet det til da jeg sjekket? Og så må jeg sjekke en gang til.
Han forteller at nettopp behovet for å sjekke, er en av de vanligste tvangstankene.
Legeforeningen nevner i tillegg bekymring for smitte og bakterier, redsel for å forårsake skade, aggressive eller seksuelle tanker eller overdrevet behov for symmetri.
De definerer tvangstanker som «uønskete, påtrengende, gjentatte tanker, bilder eller impuls som opptrer sammen med en følelse av angst, ubehag, skam eller at noe ikke er riktig».
Podcast: Om tvangstanker og -handlinger
I denne episoden av psykologipodcasten Synapsen fra Høyskolen Kristiania snakker blant andre Lars Dehli om tvangstanker og tvangshandlinger, bedre kjent som OCD.
Deltakerne snakker blant annet om hva tvangstanker er, hvor vanlig det er å ha tvangstanker, ulike typer og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.
Hør hele episoden her.
Fra tanke til tvangsmessige ritualer
For å forhindre at «grusomme ting skjer», lager mange seg egne ritualer for å redusere ubehaget som følger med tvangstankene.
Det kan være at de må snu, gå tilbake og komme inn døra på nytt. Eller telle eller si bestemte ord inni seg for på en måte å nøytralisere den negative tanken.
Kanskje må handlinger gjentas mange ganger, kanskje fremstår de som uforståelig for andre.
– En av mine pasienter vasket hendene 300 ganger om dagen. Frykten for smitte og bakterier ble så inngripende i hverdagen og tok så mye tid at vedkommende var ufør. Noen mennesker kommer seg ikke hjemmefra fordi angstlidelsen er så sterk, sier Dehli.
Når kaller vi det en lidelse?
Når tankene og handlingene tar over på denne måten og påvirker livskvaliteten, kan man snakke om en tvangslidelse, som er en type angst.
Rundt en prosent av befolkningen har en slik diagnose.
Men selv om de aller fleste ikke opplever tankene eller ritualene som så hyppige eller omfattende at de forstyrrer dagliglivet i stor grad, kan de være plagsomme.
Ubehaget som oppstår for eksempel ved at ting ikke står «riktig» plassert eller av at en eiendel har blitt «smittet», kan være så stort at det skaper begrensninger og kroppslige reaksjoner.
Selv om personen rasjonelt sett vet at det ikke er farlig om lampene ikke står helt symmetrisk på hver sin side av sofaen, så oppleves det som feil og forstyrrende.
Trøsten er at tvangstanker i mange tilfeller er relativt enkelt å behandle. Du kan faktisk gjøre en del selv også.
Effektiv behandling med eksponeringsterapi
Psykologer har god erfaring med såkalt eksponeringsterapi. Det går ut på at du utsetter deg for det som trigger angsten, og gradvis erfarer at det går bra selv om du ikke gjennomfører ritualene eller selv om de grusomme tankene bare kommer.
Du aksepterer at de er der, men jobber med å få mental og følelsesmessig kontroll.
Psykologen starter gjerne med å finne ut hvor ubehagelig pasientene synes tankene er, gjerne på en skala fra 0 til 100.
La oss si at du fikk en genser av bestemor, som senere døde av kreft. Tanken på å ha på genseren utløser en sterkt ubehagelig følelse av at det kan føre med seg ulykke – et ubehag du måler til 70 på skalaen.
Da kan du tvinge deg selv til å gå med den.
Overeksponerer pasientene
Når du gjentatte ganger har opplevd at du fortsatt ikke har blitt «smittet» av kreften eller påkjørt av bussen, som en konsekvens av at du bruker genseren, vil hjernen din etter hvert skjønne at faren ikke er så stor. Da utløser ikke genseren lenger samme grad av ubehag.
Gjennom flere slike øvelser blir du «herdet».
– Men man må ta det gradvis, sier Dehli.
– Og man kan ikke starte med noe som utløser et ubehag du klassifiserer som 80. Og heller ikke med noe som bare er 20. Best effekt oppnår vi hvis graden av ubehag ligger rundt 60.
I tillegg sørger Dehli for å overeksponere pasientene sine.
Hvis de for eksempel føler angst knyttet til smitte, og hele tiden må vaske hendene, kan han mot sluttfasen av behandlingen få dem til å vaske seg i do.
– Slik skaper man en buffer. De blir sterkere rustet og sjansen for tilbakefall blir mindre, sier han.
Dette kan du gjøre selv
- Start med å tenke på hva som er det verste som kan skje dersom du ikke gjennomfører de vanlige «sikkerhetsritualene». Ofte vil det i realiteten være noe som ikke er så alvorlig – som at psykolog Lars Dehli kommer for sent til pasienten sin dersom klokka ikke ringer. Ingen dør av det.
- Tenk deg flere situasjoner som ville utløst sterkt ubehag, og ranger dem på en skala fra 10 til 100, der 10 er litt ubehagelig og 100 er helt uutholdelig.
- I begynnelsen utsetter du deg for noe som ligger lavere på skalaen, for eksempel rundt 40–50.
- Etter hvert som du opplever at ingenting grusomt skjer selv om du ikke gjennomfører det tvangsmessige ritualet – som å vaske deg eller komme inn døra på nytt – kan du utfordre deg selv ved å gjøre noe som ligger høyere opp på skalaen.
- Når du etter hvert er herdet, kan du presse deg selv og gjøre noe som er overdrevent for å skape en ekstra toleranse, en buffer, litt «å gå på».
Referanser:
Bernhard Weidle og Kerstin J. Plessen: Tvangslidelser (Obsessive-Compulsive Disorder, OCD). Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, 2023.
