Ammestudien er gjort ved Telethon Institute for Child Research i Australia, og er en analyse av over 1000 barns ammehistorikk og skoleresultater.
Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Pediatrics, og har fått bred dekning i internasjonale medier. Blant annet har ammenyheten blitt publisert av NewScientist, Daily Mail, Side2 og Reuters.
- Bedre i matte, lesing, skriving og staving
Resultatene antyder at gutter som har blitt ammet i minst 6 måneder fikk 9 prosent høyere karakterer på matte- og skriveprøver som 10-åringer, sammenlignet med de som hadde fått morsmelkerstatning eller blitt ammet i en kortere periode.
Guttene som hadde blitt ammet i minst et halvår fikk også 7 prosent høyere karakterer i staving og 6 prosent høyere i lesing.
Det oppsiktsvekkende er at det ikke ble observert tilsvarende forskjeller hos jenter.
Wendy Oddy, som ledet studien, sier til NewScientist at andre studier har antydet at gutter er mer sårbare for stress og motgang i perioder hvor kritiske hjernefunksjoner blir utviklet.
Hun spekulerer også på om østrogen spiller en viktig rolle, og at jenter blir beskyttet av høyere nivåer av hormonet i barndommen, mens gutter får fordeler av østrogenet som finnes i brystmelk.
- Misvisende
Sven Magnus Carlsen, professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, sier saken i NewScientist er misvisende, og stiller spørsmål ved de australske forskernes metoder.
"Den australske studien antyder at jenter ikke har like mye utbytte av morsmelk som gutter når det gjelder skoleferdigheter i tiårsalderen. Likevel får jenter i denne alderen bedre karakterer. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)"
- Dette er nok en observasjonsstudie som fremstilles som om den forteller en biologisk sannhet. NewScientist skriver at amming forbedrer skoleresultater, mens det man har vist i studien er at det er en statistisk sammenheng mellom amming og skoleresultater ved 10 års alder.
- I epidemiologiske studier påviser man relativt ofte statistiske sammenhenger som senere viser seg å være nettopp dette og ikke årsakssammenhenger, sier han til forskning.no.
Carlsen er en av forskerne bak en studie som i fjor konkluderte med at amming ikke er så sunt som vi tidligere har trodd.
Han stusser over hvorfor de australske forskerne ikke har med data fra fødselen som vekt og lengde i studien sin.
- Vi vet nemlig at barn som fødes for tidlig ammes mindre, og at små barn ammer mindre enn barn som er større ved fødselen.
Annonse
Den australske forskningsgruppen har tidligere gjort studier av gravide kvinner hvor de har publisert data fra hormonprøver av både mor og navlesnor.
- Man kan lure på hvorfor forskerne ikke har benyttet denne åpenbare kilden til kunnskap om fosterets liv i livmoren og korrigert for det i studien.
- Hadde dette vært gjort hadde studien blitt løftet opp på et nivå som ingen andre studier på dette feltet enda har vært.
- En rekke faktorer påvirker amming
Han forklarer at en slik tilnærming kunne gjort at forskerne kunne studert om de statistiske effektene av amming blir borte eller fortsatt er der når man justerer for hvordan fosteret har hatt det i fosterlivet.
- Det er en rekke faktorer som vi vet påvirker amming og trolig enda flere som vi enda ikke kjenner til.
Blant faktorene vi vet om nevner han at eldre kvinner og de med høyere utdanning eller inntekt ammer mer, mens overvektige ammer mindre.
- Flere av disse faktorene er ikke korrigert for i denne studien, og faktorer man ikke kjenner er det vanskelig å korrigere for. Derfor må man være forsiktig med å stole på at observasjonsstudier frembringer særlig sikker kunnskap om ammeeffekter.
