Det er ingen medisinsk grunn til å fraråde fast føde fra fire måneders alder til barn i industriland som fortsatt får morsmelk, ifølge forskere.

– Dropp fullamming i seks måneder

Spedbarn bør få fast føde fra de er fire måneder gamle for å unngå forsinket utvikling av hjerne og nervesystem, mener eksperter.

12.11 2013 05:00


Anne-Lise Bjørke-Monsen (t.v) og Ingrid Torsvik er leger og forskere ved Haukeland universitetssykehus, Bergen. Etter nye forskningsfunn mener de anbefalingen om fullamming bør reduseres til fire måneder.

Forskere og eksperter har i lang tid vært dypt uenige om hvor lenge norske spedbarn kun bør få brystmelk, og når de skal introduseres for fast føde.

En ny norsk studie viser at det kan være sammenheng mellom vitamin B12-mangel og forsinket utvikling av barnets hjerne og nervesystem.

Mengden B12 i morsmelk, og hvor mye barnet har av vitaminet ved fødselen, avhenger blant annet av om moren har spist nok kjøtt og fisk.

Men etter to til tre måneder amming blir det mindre B12 i morsmelken.

Flere eksperter mener nå at spedbarn bør begynne å få fast føde tidligere enn ved seks måneders alder, som helsemyndighetene anbefaler.

Barnelegene Ingrid Torsvik og Anne-Lise Bjørke-Monsen ved Haukeland universitetssykehus i Bergen er blant forskerne som mener seks måneder med bare morsmelk er for lenge.

De mener at myndighetenes anbefaling om fullamming bør endres til fire måneder og at det vil være bedre for barnas helse.

– B12 svært viktig for hjernen

Overlege Bjørke-Monsen har forsket på betydningen av B12 for barn i over 20 år. Hun har blant annet vist at to tredeler av norske spedbarn under fire måneder, som hovedsakelig ammes, får for lite B12.


Amming er sunt, men hvor lenge skal babyen fullammes, uten at fast føde introduseres? Ikke mer enn fire måneder, mener Haukeland-forskere.

 – Det er åpenbart ikke bra for spedbarn å ha lav B12-status. B12 er svært viktig for hjernen, vitaminet påvirker først og fremst utviklingen av nervesystemet i barnets første måneder, sier hun.

Nå har hun ledet arbeidet med en ny studie der forskerne har funnet at lave B12-verdier hos spedbarn raskt kan heves med en injeksjon med vitaminet. 

Det gjør at barna får bedre motorisk utvikling.

Studien omfattet 100 spedbarn som ble henvist til Barneklinikken på Haukeland på grunn av nettopp enten forsinket motorisk utvikling, problemer med mating eller begge deler. 

Barna hadde en snittalder på fire måneder og omkring halvparten ble fullammet. Blodprøver avslørte at åtte av ti hadde et lavt B12-nivå.

– Vi observerte at en del av barna hadde en forsinket motorisk utvikling, de var senere ute med å snu seg og sitte alene, de kunne i tillegg ha spisevegring, forstoppelse og mange var plaget med mye gulping, fortsetter Bjørke-Monsen.

– Fordeler med tidligere fast føde


Trond Markestad (Foto: Haukeland sykehus)

Den kjente barnelegen og professoren Trond Markestad er medforfatter på studien.

Han påpeker at det etter hvert er ganske mye forskning som tyder på at det har gunstige effekter å få fast føde fra rundt fire måneders alder.

– Det er ikke åpenbart at morsmelk dekker alle behov ut fra det vekstmønsteret norske barn har. Det er stor forskjell på miljøene barn vokser opp i her, sammenlignet med for eksempel i utviklingsland, der morsmelk har en viktig beskyttende effekt mot infeksjoner, sier han.

– Vi ser at barna i studien har gode effekter av å få B12, derfor må man vurdere måter vi kan hindre B12-mangel hos spedbarn. Det kan vi gjøre på to måter, ved å endre mors kosthold, og ved tidligere introduksjon av fast føde, fortsetter Markestad.

Han mener det er viktig at forskere og eksperter er oppmerksom på og villige til å undersøke fordeler og ulemper med ulike ernæringsmåter.

– Et av hovedpoengene med å innføre anbefaling om seks måneders morsmelkernæring i sin tid, var å forebygge allergier.

– De senere årene har imidlertid en stadig økende mengde vitenskapelig dokumentasjon vist at fullamming i seks måneder ikke beskytter mot allergier hos barn, sier Markestad.

– Som å skru på en bryter

Forskerne ga halvparten av barna som hadde lave B12-nivåer tilskudd ved en injeksjon, mens den andre halvparten fikk narremedisin, placebo.

Hvem som fikk hva ble avgjort ved loddtrekning. Verken foreldre eller forskerne visste hvilke barn som fikk B12 eller placebo.

I gruppen som fikk en sprøyte med vitamin B12, var det vesentlig bedring i motorisk utvikling allerede etter én måned. I gruppen som kun fikk placebo, så forskerne ingen tydelige forbedringer.


(Foto: Colourbox)

Dette er den første studien som viser en slik sammenheng.

– Det var nesten som på skru på en bryter for en del av barna. De klarte raskt å rulle seg mer og sitte bedre.

– Den motoriske utviklingen er et godt mål på hjerneutviklingen. Vi observerte også at barna smilte mer og gav bedre kontakt, sier Bjørke-Monsen.

Prestisje

En viktig årsak til at WHO anbefaler fullamming i seks måneder, handler om lavere infeksjonsrisiko, som er spesielt viktig i utviklingsland.

– Men både norske helsemyndigheter og verdens helseorganisasjon lagt mye ressurser i å holde fast ved seks måneders-anbefalingen i alle land, sier Bjørke-Monsen.

– Jeg skjønner ikke hvorfor amme-anbefalinger er blitt et så omdiskutert tema. Det kan virke som om det har gått prestisje i dette, sier overlegen.

Forskerne vet ikke hvordan det går senere med de som har B12-mangel når de er spedbarn.

– Men vi vet at de første seks månedene av barnets liv er svært viktig for hjerneutviklingen. Da ville det være uklokt å ikke sikre en optimal ernæring i denne perioden, sier Ingrid Torsvik.

Babygrøt uten B12

Den første faste føden mange babyer får, er grøt, banan, maisgrøt eller potet.

– Men vær oppmerksom på at ikke alle typer babygrøt som selges i butikkene, inneholder B12, påpeker Ingrid Torsvik.

Hun legger til at man kan gi vanlig middagsmat som kjøtt, fisk og grønnsaker og poteter som ikke er tilsatt salt og krydder, og som er most i en stavmikser, slik at konsistensen blir passende for et lite barn.

– Most banan eller potet er også en gjenganger, men dette er mat som ikke inneholder B12. Derfor kan B12-mangel bli et stort problem, selv om mange ikke følger anbefalingen om seks måneders fullamming, supplerer Bjørke-Monsen.

– Ingen medisinsk grunn

De påpekte at EFSA (European Food Safety Authority) har undersøkt mulige negative effekter av å innføre fast føde ved fire til seks måneder.

Både infeksjonsrisiko, vekst og risiko for allergi og overvekt ble undersøkt.

EFSA fant ingen bevis for negative effekter, rapporterer Ruth Anne Thomassen og Jarle Rugtveit ved Oslo universitetssykehus og Christine Henriksen ved Universitetet i Oslo i sin gjennomgang.

De påpeker at det ikke er noen medisinsk grunn til å fraråde introduksjon av fast føde fra fire måneders alder til et barn i industriland som fortsatt får morsmelk.

I sommer påpekte tre andre norske forskere i Paidos, tidsskrift for den norske barnelegeforening, at en endring av anbefalingen om fullamming fra seks til fire måneder faktisk kan gi mindre allergi blant barn.

Skapt et ammepress

Trond Markestad synes det har vært for mye fokus på at norske kvinner bør fullamme i seks måneder.

Han mener det har skapt mange dårlige følelser hos kvinner, fordi svært få klarer å amme så lenge.

– Det blir dessuten færre og færre vitenskapelig gode grunner til å holde på seks måneders-anbefalingen.

– Stadig mer forskning peker mot at rundt fire måneder er  et passende tidspunkt for å begynne med litt fast føde ved siden av morsmelk eller erstatning, sier Markestad.

2–4 måneder med lave nivåer

Kollega Bjørke-Monsen sier at studier viser at omkring halvparten av norske kvinner fullammer i fire måneder.

– Det har imidlertid blitt rapportert at vitaminnivået av B12 i melken begynner å falle allerede etter to måneder. Dermed vil det kunne være 2–4 måneder med for lite B12 i morsmelken, sier hun.

Haukeland-forskerne nevner ikke noe om amme-anbefalinger i den nye studien. Ifølge Bjørke-Monsen er det ikke uvanlig at denne typen studier, intervensjonsstudier, holder seg til å rapportere funnene.

– Så blir det jo et naturlig spørsmål: hva skal vi gjøre med den lave B12-statusen, den forsinkede motoriske utviklingen og plagene, som åpenbart ikke sikrer en optimal utvikling for barna?

– Jo, det må sørges for at mor får nok B12 i svangerskapet og under ammeperioden, og at vi sørger for at barnet får fast føde som inneholder vitaminet fra rundt fire måneders alder, sier Bjørke-Monsen.

Referanse

Ingrid Torsvik, Per Magne Ueland, Trond Markestad og Anne-Lise Bjørke-Monsen.  Cobalamin supplementation improves motor development and regurgitations in infants: results from a randomized intervention study. First published September 11, 2013, doi: 10.3945/ajcn.113.061549 Am J Clin Nutr November 2013 vol. 98 no. 5 1233-1240 Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vitamin B12:

Kobalamin (B12) er en samlebetegnelse for en stor gruppe koboltholdige stoffer.

Nødvendig og viktig for normal nervefunksjon og dannelse av blodceller (særlig røde blodlegemer og noen hvite blodlegemer).

Mangel på kobalamin fører til megaloblastanemi og skader på nervesystemet.

Finnes i animalske matvarer som innmat, kjøtt, fisk, skalldyr, melk og ost.

Kilde: Store medisinske leksikon, Norsk helseinformatikk

Den norske amme-anbefalingen:

I den norske gjeldene Anbefalinger for spedbarnsernæring fra 2001 slås det fast at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene.

Det sies riktignok også i anbefalingen at barnet er modent til å håndtere fast føde fra fire måneders alder, og derfor trygt kan introduseres for tilleggskost fra denne alderen.

Men dette etterfølges av en setning som gjør både leger og forskere rykende uenige såvel i Norge som internasjonalt:

”Det er imidlertid ingen fordeler ved å introdusere fast føde før seks måneder, og man bør være oppmerksom på at morsmelkmengden går ned når fast føde introduseres”, heter det.

Ellers står det blant annet at tegn på at barnet kan trenge tilleggskost før seks måneder er utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider og at barnet viser tydelig interesse for annen mat.

Kilde: Anbefalinger for spedbarnsernæring (pdf)