Amming beskytter mot brystkreft

Amming reduserer risiko for arvelig brystkreft hos kvinner før overgangsalderen, viser en ny studie fra USA. Funnet støtter tidligere forskning på feltet.

Published
En ny studie tyder på at amming reduserer kreftrisikoen for kvinner med brystkreft i nær familie. (Foto: iStockphoto) (Foto: iStockphoto/Scanpix/NTB)
En ny studie tyder på at amming reduserer kreftrisikoen for kvinner med brystkreft i nær familie. (Foto: iStockphoto) (Foto: iStockphoto/Scanpix/NTB)

Brystkreft

- Brystkreft er den vanligste kreftformen hos norske kvinner.

- Forekommer hyppigst i aldersgruppene fra 60 år og oppover.

- Antall dødsfall etter brystkreft har vært fallende gjennom flere år.

- Andelen kvinner i alderen 20 til 49 år som får brystkreft har vært økende siden tidlig på 1980-tallet.

Kilde: Kreftregisteret. Se www.kreftregisteret.no

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. Ut fra dagens tall, vil hver 11. norske kvinne bli rammet. En ny studie basert på data fra 60 000 kvinner i USA tyder på at amming kan redusere risikoen for å få brystkreft før overgangsalderen.

Dette støtter et stykke på vei tidligere studier om at amming reduserer risikoen for brystkreft.

I den nye studien er sammenhengen imidlertid bare påvist hos den begrensede delen av befolkningen som har brystkreft i nær familie.

Det er ikke funnet tilsvarende sammenheng for de som ikke har brystkreft i familien.

Anbefaler

For kvinner med brystkreft i nær familie er imidlertid funnene så klare at forskerne bak studien kommer med en klar anbefaling om at disse bør amme.

Denne gruppen utgjør en begrenset del av befolkningen. I undersøkelsen oppga i underkant av ti prosent av deltagerne at de hadde brystkreft i nær familie.

I den nye studien er det ikke funnet noen klar sammenheng mellom hyppighet av brystkreft og hvor lenge eller hvor mange ganger kvinnene har ammet. Det sentrale ser ut til at å være at kvinnene har ammet minst ett av barna sine i en kortere periode.

Hormon

Avdelingsoverlege Ellen Schlichting ved Bryst- og endokrinkirurigsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus slår fast at studien styrker grunnlaget for generelle anbefalinger om at amming er gunstig – ikke bare for barnet, men også for mor.

Schlichting sier at det er ulike teorier om hvorfor amming kan ha en forebyggende effekt mot brystkreft.

Avdelingsoverlege Ellen Schlichting ved Ullevål universitetssykehus.
Avdelingsoverlege Ellen Schlichting ved Ullevål universitetssykehus.

En teori tar utgangspunkt i at brystkreft lettere kan ramme kvinner med høyt nivå av hormonet prolaktin.

- Prolaktin stimulerer produksjon av melk i brystene. Har du en gang ammet, vil prolaktin-nivået falle. Dette hormonet finnes hos alle, også kvinner som ikke har fått barn. Kvinner som ikke har ammet har et høyere prolaktin-nivå, sier hun.

Ifølge Schlichting er det i Norge årlig om lag 900 nye tilfeller av brystkreft hos kvinner i alderen 30 til 54 år.

Sykepleiere

Den nye amerikanske studien som nå er offentliggjort baserer seg på data hentet fra The Nurses’ Health Study, en undersøkelse av helseforhold hos mer enn 100 000 amerikanske sykepleiere. 60 000 av disse er fulgt fra 1997 til 2005 og alle har født minst ett barn.

Dataene omfatter opplysninger om antall barn, varighet og omfang av amming og hvor lenge kvinnene var uten menstruasjon som følge av amming.

Også en rekke risikofaktorer for brystkreft er tatt med i arbeidet, som er ledet av førsteamanuensis Alison M. Stuebe ved University of North Carolina at Chapel Hill. Studien er publisert i en artikkel i tidsskriftet Archives of Internal Medicine.

Stuebe mener at funnet er godt nytt for kvinner med brystkreft i nær familie.

- Bør oppmuntres

I utvalget fant forskerne 608 tilfeller av brystkreft før overgangsalder i perioden 1997 til 2005. Justert for kjente risikofaktorer var det en lavere hyppighet av denne typen kreft blant de som hadde ammet i minst én periode i forhold til de som aldri hadde gjort det.

- Kvinner med brystkreft i familien bør bli kraftig oppmuntret til å amme, konkluderer forfatterne av studien.

Sammenhengen var ekstra tydelig for kvinner med bare ett barn.

Det er anerkjent at svangerskap gir redusert risiko for brystkreft, og det kan være vanskelig å skille effekten av amming fra effekten av svangerskapet. I denne undersøkelsen, som altså kun omfatter mødre, oppga 87 prosent av kvinnene å ha ammet ett eller flere av barna.

Forfatterne av artikkelen peker på at alle deltagerne i studien er sykepleiere, og at de fleste oppgir hvit avstamning. Studien kan derfor ha begrenset overføringsverdi på mer sammensatte grupper, skriver de.

Risiko

Kjente risikofaktorer for brystkreft omfatter tidlig menstruasjonsstart, barnløshet, høy alder ved første barnefødsel og bruk av østrogen ved overgangsalder. Også kvinnenes høyde, lite fysisk aktivitet og alkoholforbruk kan spille inn – i tillegg til arvelige faktorer.

Flere tidligere studier har konkludert med at amming kan ha en forebyggende effekt. Noen har dessuten hevdet at det er en sammenheng mellom hvor kvinner ammer og hyppigheten av brystkreft.

Hypotesen om at ammingens varighet er av betydning støttes imidlertid ikke av den nye studien. Dataene som er brukt gir gode opplysninger om hvor lenge kvinnene har ammet, men forskerne kan ikke finne noen statistisk sammenheng der økt varighet av amming gir økt beskyttelse mot brystkreft.

Ulike forklaringer

En svensk studie fra i fjor av en mindre gruppe kvinner støtter bildet av at varigheten av ammingen har mindre betydning – det viktige er å overhodet ha ammet.

En forklaring som de amerikanske forskerne selv foreslår, er at det kan skje celleforandringer i brystene hos kvinner som har vært gravide, men ikke ammer – og at dette igjen kan øke kreftrisikoen.

Professor Giske Ursin ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier at amming og brystkreft er et felt som krever mer forskning. Ulike forklaringsmodeller er lagt fram.

- Dersom vi skjønte hvordan amming kan virke mot brystkreft, kunne vi brukt det til å forebygge, sier hun.

Rådet om at kvinner bør amme er imidlertid entydig. Den praktiske konsekvensen blir ikke nødvendigvis så stor i Norge, siden norske kvinner allerede ligger på ammetoppen i Europa.

Skal sammenligne

Både kulturelle forhold og økonomisk tilrettelegging har bidratt. Ikke minst gjør den norske fødselspermisjonen det enklere.

Eiliv Lund, professor i epidemiologi ved Universitetet i Tromsø, er skeptisk til å konkludere med at langvarig amming ikke gir en ekstra positiv effekt. Han tviler på at en undersøkelse fra dagens USA kan fange opp effekten av langvarig amming.

- For å finne ut hva lang tids amming betyr, må man gå til andre kulturer eller tilbake i tid, mener han.

Det er imidlertid forskjeller også mellom vestlige land, og i Tromsø er man nå i gang med å sammenligne effektene av amming i Norge og Frankrike. Frankrike har kort svangerskapspermisjon og franske kvinner ligger tilsvarende lavt når det gjelder gjennomsnittlig varighet av amming.

Referanse:

Alison M. Stuebe, Walter C. Willett, Fei Xue, og Karin B. Michels: “Lactation and Incidence of Premenopausal Breast Cancer,” Archives of Internal Medicine, vol. 169 (15), august 2009.