Hvem skal undervise de yngste?

Lærerstudentene vil helst jobbe med ungdom. Dersom lærerutdanningen todeles, slik det foreslås i en ny stortingsmelding, kan fremtiden by på uventede rekrutteringsproblemer til barneskolen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

442 allmennlærerstudenter ved Høgskolen i Oslo, Bergen og Volda ble i nest siste studieår spurt om hvilke klassetrinn de ønsker å jobbe i.

Tallene er klare:

Oppsiktsvekkende mange av allmennlærerstudentene sier at de helst ønsker å jobbe med ungdom.

Tallenes tale

Bare 13 prosent vil jobbe på trinn 1-4, mens 37 prosent vil foretrekke å undervise på trinn 5-7.

41 prosent ønsker å jobbe i ungdomsskolen, og 9 prosent oppgir at de ønsker å undervise i videregående skole.

Bare én av ti allmennlærerstudenter i undersøkelsen foretrekker altså å jobbe i de fire laveste trinnene, mens nesten åtte av ti ser for seg å jobbe i trinnene fra 5. til 10. klasse.

- Jeg synes dette var overraskende, sier stipendiat Joakim Caspersen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo.

Han har analysert tallene fra StudData, Nordens største undersøkelse som følger høgskolestudenter gjennom utdanningen og inn i arbeidslivet.

- Jeg hadde sett for meg at det hadde vært jevnere fordelt, sier han.

Tankekors

Stortingsmeldingen ”Læreren. Rollen og utdanningen” foreslår å dele den nåværende allmennlærerutdanningen i to, fordelt på 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

"(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Selv om studentene i denne undersøkelsen ikke visste om den fremtidige delingen kan svarene deres si noe om utfordringene ved å dele utdanningen i to.

- Disse tallene er et tankekors når man legger opp til å dele utdanningen på denne måten, sier Caspersen.

Har ungdomsskolen høyere status?

StudData har ikke svar på hvorfor studentene svarer som de gjør, men Caspersen spekulerer gjerne. Har ungdomsskolen høyere status enn barneskolen?

- Kunnskapsdimensjonen blir lagt vekt på i debatten om norsk skole, og er under kritikk for ikke å være god nok. Kanskje kunnskapsfokuset blir tydeligere når man snakker om de eldste barna?

- Det kan også være at studentene anser seg som mer egnet til å jobbe med de eldste barna, og at dette gjenspeiler en orientering som allerede finnes i dagens allmennlærerutdanning – at den er rettet inn mot mellom- og ungdomstrinnet.

- I så fall understreker dette behovet for en differensiert grunnskoleutdanning, slik det foreslås i stortingsmeldingen, sier Caspersen.

- Kanskje er det også et statushierarki som gjør det gjevere å jobbe med de større barna, funderer han.

Lav rekruttering

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Konsekvensene kan bli store dersom tallene fra StudData gjenspeiles i studentenes valg i den nye og todelte lærerutdanningen.

Det kan bli laber rekruttering til utdannelsen, og i siste instans lav rekruttering til jobbene med de laveste klassetrinnene.

Et annet funn fra StudData underbygger dette.

Nyutdannede lærere i Oslo, Bergen, Volda og Sør-Trøndelag ble spurt om hvilket trinn de underviser på, og hvilket trinn de helst vil undervise på. 42 prosent oppga at de underviser på trinn 1-4, mens 32 prosent oppga at det var her de ønsker å undervise.

33 prosent oppga at de underviser på trinn 5-7, mens 35 prosent oppga at det var her de ønsker å jobbe.

23 prosent oppga at de underviser på ungdomstrinnet, mens 27 prosent oppga at de ønsket å jobbe her. 2 prosent av de nyutdannede lærerne i undersøkelsen jobbet i videregående skole, mens 6 prosent gjerne skulle jobbet her.

– Vi ser litt av det samme mønsteret, sier Caspersen. – Det er en viss tendens til et ønske om å trekke oppover i trinnene, om enn mindre tydelig enn vi ser blant de som fortsatt er studenter.

Hva med førskolelærerne?

Innføringen av skolestart for 6-åringer i 1997 ga førskolelærerne mulighet til å jobbe med førsteklassinger, og opp til 4. trinn med tilleggsutdanning i pedagogikk.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at mer enn 25 prosent av årsverkene i 1.-4. klasse utøves av førskolelærere. Da er det kanskje naturlig å tenke seg at nyutdannede førskolelærere ser for seg en mulig karriere i skolen?

Materialet fra StudData viser det motsatte.

Bare 10 prosent av de spurte ser for seg at de vil jobbe i skolen om to år. – Dette er ikke overraskende, sier Caspersen.

– De er jo utdannet til å jobbe hovedsakelig i barnehage og ønsker nok å jobbe der, men gjerne med bedre vilkår.

- Et parallelt eksempel er sykepleierne, som slett ikke ønsker å bli leger, men vil være sykepleiere med bedre vilkår, forteller Caspersen.

En tredelt utdanning

Stipendiat Joakim Caspersen. (Foto: Kjersti Lassen)
Stipendiat Joakim Caspersen. (Foto: Kjersti Lassen)

- Jeg synes det er fornuftig å dele opp utdanningen, i og med at det er stor forskjell på å undervise eldre og yngre barn, sier Caspersen.

Han forteller at det har vært bred politisk enighet om dette, og at det er få som har tatt til orde mot dette blant de som driver med skoleforskning.

- Men i praksis får vi tre grunnskolelærerutdanninger, i og med at førskolelærere også kan arbeide i skolen, sier han.

Og tallene fra StudData er tydelige: førskolelærerne vil arbeide i barnehage, og allmennlærere vil jobbe med ungdom. Men hvem skal undervise barna i første til fjerde klasse?

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer