-Begrepet "undervisning" er ikke dekkende for det som skjer i klasserommet hos dagens førsteklassinger, sier Sidsel Germeten ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo. Nylig disputerte hun for doktorgraden i Stockholm på en avhandling som blant annet analyserer de holdninger som preger dem som underviser seksåringer etter skolereformen i Norge i 1997.
Høgskolen i Oslo
JonLiinformasjonskonsulent
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- “Undervisning” som begrep er for snevert for å beskrive det arbeidet lærerne gjør i klasserommet hos de nye førsteklassingene. Intensjonen med reformen i 1997 var at innholdet i førsteklasse skulle bygge på pedagogikk både fra skolen og fra barnehagen. I min avhandling har jeg blant annet sett på hvordan lærerne definerer begrepet “undervisning”, og hvordan de iscenesetter dette i forhold til sin egen lærerrolle, sier Germeten, som har sett på hvordan lærerne i førsteklasse posisjonerer seg som lærere, hvordan de ser på elevenes rolle, hva de forstår med utbytte av undervisning, hvilken status de tillegger sine meninger om undervisningen, og hva som ikke passer inn i deres forståelse.
- Jeg har gjort en diskursanalyse av hvordan lærerne til elevene i førsteklasse forstår begrepet “undervisning”. Jeg har ikke ønsket å gjøre en normativ studie av hvorvidt intensjonene i L97 etterleves, men heller ønsket å introdusere Michel Foucaults teorier inn i analysen av det som skjer i klasserommet.
Populær teoretiker
Og Michel Foucault er et navn man stadig oftere støter på i akademiske kretser. Den franske idehistorikeren som døde i 1984, virker som en nødvendig ingrediens i mye av tidens samfunnsvitenskapelige forskning. Sidsel Germeten er den tredje på kort tid ved lærerutdanningens pedagogikkseksjon som fullfører doktorgrad, og den tredje som - i større eller mindre grad - bygger på Foucault i sitt arbeid. Men hva er det med denne Foucault?
- Jeg ble introdusert for Foucaults arbeider da jeg kom til Lärarhögskolan i Stockholm. Tidligere har jeg arbeidet mye med Bernsteins kodeteori, og i Foucault fant jeg noe å bygge på. Han er opptatt av marginaliserte grupper og av maktrelasjoner. For meg som pedagog er hans tematisering av relasjonsproblematikk svært interessant, forteller Sidsel Germeten, som har analysert lærernes utsagn om undervisning av seksåringer i forhold til Foucaults teorier om ulike maktteknologier, blant annet ved å se på hva og hvem som inkluderes og ekskluderes i undervisningen. Hun har analysert undervisningens begreper och “indre regler”, dens grenser og begrensninger, dens normer og måter å resonnere på.
- I skolen har “undervisning” vært noe som har blitt tatt for gitt. Mine analyser viser blant annet hvordan begrepet er både vagt og politisk ladet. Dette perspektivet mener jeg også vi kan dra inn i undervisningen her ved Avdeling for lærerutdanning, sier Germeten, som har utgitt det første empiriske kapittelet i avhandlingen - om Diskursanalyse som redskap - som HiO-notat 2002 nr 3. Her introduserer hun Foucaults diskursbegrep, som hun mener kan være nyttig for studenter på mellomfags- og hovedfagsnivå. Den andre empiriske delen av avhandlingen vil også bli utgitt i HiOs skriftserie i løpet av våren.
Tilbake til undervisning
Sidsel Germeten har selv arbeidet både i barnehage og skole før hun tok utdanning som spesialpedagog og i 1994 ble tilsatt ved Høgskolen i Oslo. Hun begynte på sitt doktorgradsarbeid i 1998, først med midler fra Oslo kommune, som ønsket å evaluere erfaringene med den nye skolereformen, deretter med fullføringsstipend fra Høgskolen i Oslo. Men hvorfor dro hun til Stocholm for å ta doktorgrad?
- Jeg tok hovedfag ved Universitetet i Oslo, og erfarte vel at Blindern er veldig fagoppdelt. Jeg ønsket å arbeide i et miljø som er mer profesjonsorientert, og det fant jeg i Stockholm. Der har lærerhøgskolen en egen forskeropplæring, og jeg kom raskt inn i et veldig spennende miljø rundt min veileder Gunilla Dahlberg. Det er klart det til tider har vært slitsomt å sove på nattbussen frem og tilbake til Stockholm, men jeg tror både jeg og lærerutdanningen vil ha nytte av denne kontakten i framtiden.
Etter å ha disputert ved Stockholms universitet i mars, er Sidsel Germeten nå tilbake i undervisningsstilling ved avdelingen.
- Jeg elsker å undervise, men etter å ha arbeidet med denne problemstillingen i fire år, har jeg blitt mer kritisk til hvordan jeg bruker dette begrepet. Senest i dag hadde jeg undervisning for en klasse lærerstudenter, og da brukte jeg faktisk mye tid på å problematisere selve undervisningsbegrepet, sier Sidsel Germeten med et smil. I vår skal hun følge to tredjeklasser ut semesteret før hun til høsten skal undervise ved den nye flerkulturelle førskole- og allmennlærerutdanningen.
Før den tid skal hun imidlertid delta på en stor forskerkonferanse i New Orleans i USA der hun skal presentere hvordan hun i sitt arbeid har brakt perspektiver fra Foucault inn i sin utdanningsforskning.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer