Engelske forskere mener skolesystemet legger for mye vekt på avvikende oppførsel, og at 4-5 åringers rykte blant lærerne og andre elever er med på å gjøre at de faller utenfor.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere fra det britiske Economic and Social Research Council (ESRC) har studert 4-5 år gamle førskoleelever og lærerne deres ved fire skoler i Manchester-området.
Forskerne, ledet av professor Maggie MacLure filmet og observerte skolehverdagen i over 18 måneder.
Hva er en “snill elev”?
Forskerne lurte først og fremst på hva det er som gjør at det er vanskelig for noen barn å være - og å bli sett som - ”snille elever”.
Studien viser at lærerne ofte ser på det å ikke sitte ordentlig, ikke høre etter og bråk som tegn på et større problem, og ikke som enkelthendelser.
- Når rykte om barnet begynner å gå rundt på personalrommet, i kantina og blant foreldre, blir barnets oppførsel lettere tolket som tegn på visse karaktertrekk, skriver professor MacLure i en pressemelding.
- Ikke særlig revolusjonerende
Forskerne skriver at arbeidet med å få disiplin i førskoleklasserommet til en viss grad krever at noen barn blir marginalisert, slik at resten av barna kan se hva de ikke skal gjøre, og dermed identifisere seg med de ”normale” barna.
Linda Helen Munkvold, stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, synes ikke de engelske forskerne kommer med noe nytt.
Hun sier studien ikke er særlig revolusjonerende, og at den bekrefter det forskerne allerede vet.
Ulike syn på disiplin
Munkvold forteller at Barn i Bergen-undersøkelsen, som hun selv jobber med, viser at det er mer problemadferd blant barn i Storbritannia enn i Norge. Engelskmenn har dessuten et mye strengere syn enn oss på disiplin i skole og barnehage.
Selv heller hun mot den norske modellen med individuelt tilpasset læringsopplegg og sosial opplæring i fokus.
- Tanken om at autoritær disiplin hjelper, har jeg ingen tro på, og det er ingen forskning som viser at utbredt bruk av sanksjoner fungerer.
- Det skaper bare bitre barn, og bitre barn er det vanskelig å få til å samarbeide, avslutter hun.
Rosens bakside
At lærere finner på ting som de kan rose alle for, kan også slå feil ut, mener forskerne. De mener lærerne kan miste troverdigheten hvis rosen er ukritisk.
Annonse
Munkvold mener det er grunnleggende pedagogikk at hvis ros skal være effektiv, så må den være spesifikk og individuelt tilpasset.
- Hvis formålet med rosen er adferdsregulering må den være spesifikk, men ros kan også være viktig for oppbygging av sosial kompetanse.
- Man trenger avvik
Ann Merete Otterstad, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo kjenner de engelske forskerne godt, og er i stor grad enig i studiens konklusjoner.
- Med en gang man begynner å utfordre språket, så kommer slike problemstillinger. Med en gang et barn ikke passer inn i ”normalen” i skole og barnehage, så kan den spesialpedagogiske tenkningen ta over, sier Otterstad til forskning.no.
Hun er enig i at det er viktig å være åpen for at barn er forskjellige,og at det ikke er noe mål at elevene skal oppføre seg helt likt.
- Man trenger avvik, og ideologien om det like er på mange måter veldig skremmende.
Vold og trass
Hun sier forholdene i England og i Norge er svært ulike, men at det kan være store økonomiske og sosiale forskjeller på folk også her i landet.
- Liksom-tenkningen rundt at alle er så like står sterkt. Det at det er store forskjeller på folk har vi ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for i norske barnehager og skoler.
- Førskole- og lærerutdanning har lett for å bare gjenta seg selv, og hvis vi skal komme oss ut av denne tenkningen så må vi tenke nytt.
Referanse:
Annonse
Maggie MacLure et. al., Becoming a Problem: How and Why Children Acquire a Reputation as ‘Naughty’ in the Earliest Years at School, ESRC End of Award Report. Last ned rapporten her.