Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Tre kommuner i bygde-Norge har dannet nettverk på tvers. På den måten løser de mange av utfordringene skolene deres står overfor.(Foto: Lars Bjarne Mythen)
Forskeren fant bygdeskoler som gjorde det bedre enn landsgjennomsnittet. Hvordan fikk de det til?
Ny forskning viser hva som kjennetegner noen små kommuner der skolene har stabilt gode resultater år etter år. Stikkordet er samarbeid.
I doktorgradsarbeidet sitt undersøkte Hilde Forfang tre kommuner i en rural region i Norge som alle skåret godt på skoleresultater over tid. De tre nabokommunene hadde under 3.000 innbyggere hver.
Det at kommunene er små og ligger på bygda, er faktorer som kan utgjøre en utfordring, og som kan gjøre at man havner litt ned på lista målt etter ting som nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamensresultater.
Her var det motsatt.
– Disse kommunene er unike. De ligger i et fylke med de vanlige rurale utfordringene, men har skoler som leverer resultater på eller over lands- og fylkesgjennomsnittet. Det syntes jeg var spennende å se nærmere på.
På tampen av november forsvarte Forfang doktorgraden sin på Høgskolen i Innlandet.
– Det skal være mulig å kjenne seg igjen og lære for andre kommuner, sier Hilde Forfang.(Foto: Lars Bjarne Mythen)
Spesielle utfordringer
Omtrent halvparten av norske kommuner har under 5.000 innbyggere. Mange av disse igjen kan kalles rurale – altså at de består av små tettsteder eller bygdesamfunn med spredt bosetting.
Tidligere forskning viser at slike små kommuner i grisgrendte strøk ser ut til å ha noen ekstra utfordringer, blant annet innenfor skolesektoren, sammenlignet med store, urbane kommuner.
– For det første er det økonomi. Små kommuner har små budsjetter, men skal gjøre akkurat de samme oppgavene som de store kommunene, sier Hilde Forfang.
– For det andre er det vanskelig å få tak i skoleledere til disse kommunene. Når små kommuner først klarer å få tak i en skoleleder, blir de der bare til de får en jobb på et mer sentralt sted, fortsetter hun.
Men det er ikke bare når det gjelder ledelse og økonomi små kommuner i rurale regioner sliter.
– Det kan være vanskelig å få tak i lærere også. Og lærerne kan oppleve det jeg kaller profesjonell stagnasjon. Det er en utfordring å få til faglige nettverk, det er lang avstand til nærmeste skole, høgskole og universitet, forteller Forfang.
Så hva var det som kjennetegnet disse tre kommunene som hadde så gode skoleresultater over tid?
Skolesamarbeid på tvers
Forfang undersøkte de organisatoriske kjennetegnene ved disse kommunene.
– Disse kommunene har dannet nettverk på tvers av kommunene. Dette gjelder på ulike nivåer fra skoleeiere og skoleledere til lærere. På den måten løser de mange av utfordringene de står overfor, forteller Forfang.
I tillegg har kommunestyrene i de tre kommunene vedtatt at de skal samarbeide i form av en avtale om kjøp av skolefaglige tjenester på tvers av kommunegrensene.
De har opprettet det Hilde Forfang kaller infrastruktur for samarbeid.
Annonse
– Disse kommunene samarbeidet så tett og så mye at de kan sees på som ett organisasjonsfelt.
Hun forteller at de for eksempel har lagt alle midler til ekstern kompetanseheving, etter- og videreutdanning i en pott. De bruker dem felles i stedet for å organisere ulike opplegg i hver enkelt kommune. De deler også kompetansen sin og på den måten motvirker de stagnasjonen mange andre opplever.
Samarbeidet disse tre kommunene imellom begynte på 1990-tallet.
– Skolesjefene i denne regionen var gode, strategiske og fremtidsrettede ledere og forsto at for å få gode skoler i framtida, i en så liten og rural region, var de nødt til å samarbeide, forteller Forfang.
Andre kommuner vil lære
Ingen har altså tvunget disse tre til å samarbeide i utgangspunktet, og det lange samarbeidet har satt seg skikkelig.
– Mange skoleledere både på kommunenivå og skolenivå er byttet ut siden 1990-tallet, men infrastrukturen og kulturen for samarbeid ligger der i bunn, sier Hilde Forfang.
I dag har en av kommunene en skolesjef, men den skolesjefen har i tillegg ansvaret for å koordinere skolesamarbeidet i de tre nabokommunene, og er sentral i det regionale nettverksamarbeidet.
– Tidligere forskning på feltet viser at nettverkslæring gir gode effekter hvis det gjøres på systematisk måte. Nettverk på tvers og tett samarbeid på skoleeiernivå har overføringsverdi – helt klart.
Forfang tror det er mye å lære for andre kommuner:
– Ja, jeg tror det er mye å lære. Vi kan ikke generalisere disse resultatene siden dette er et lite utvalg kommuner, men det skal være mulig å kjenne seg igjen og lære for andre kommuner, sier Forfang.
Underveis i forskningen har også Hilde Forfang blitt kontaktet av andre kommuner som vil at hun skal komme og fortelle hva hun har funnet ut.
Annonse
Da får de følgende tips.
– Ta samarbeid på alvor. Få på plass en tydelig organisatorisk infrastruktur med noen gode byggeklosser i bunn. Tørr å tenke nettverk og finn personer som kan være drivere av disse nettverkene. De fungerer ikke på egen hånd, sier Forfang.
Referanse:
Hilde Forfang: Organisatoriske kjennetegn ved kommuner i rurale regioner med gode skoleresultater over tid. Doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2022. Sammendrag.
