Agata (5) måtte forlate hjemmet sitt i byen Kherson sør i Ukraina.

Sammen med mamma Valeria (35) ble hun kjørt til grensen til Polen. Det var pappa som kjørte. Han måtte snu og reise hjem.

Det er mange som er i samme situasjon som Agata og Valeria. Krigsflyktninger på vei til Norge og andre land i Europa.

Cecilie Dangmann ved Høgskolen i Innlandet forsvarte doktorgraden sin om flyktninger dagen etter at krigen i Ukraina brøt ut.

160 ungdommer fra Syria svarte i avhandlingen på spørsmål om egen helse og livskvalitet kort tid etter bosetting i Norge.

Vi kan lette på de praktiske utfordringene

– Det vi fant i studien var at de fleste hadde det fint og klarte seg bra, men ungdom er i en viktig utviklingsfase i livet. En god start kan derfor ha stor betydning for deres fremtidige helse og deltakelse i samfunnet, forklarer Dangmann.

– Det å hjelpe til med hverdagslige, enkle ting som å tilby transport til fritidsaktiviteter og slikt, kan være viktige bidrag i tiden som kommer, sier hun.

Hun forteller at opplevelser fra krig og flukt og usikkerhet rundt hva som skal skje i nærmeste fremtid, kan ta mye energi. Praktiske utfordringer i hverdagen i et nytt land blir en ekstra belastning på toppen av dette.

– For oss som vertsland kan det være viktig å vite hva som betyr mest i en kritisk fase. Det ser ut som de praktiske utfordringene og bekymringer skaper et hverdagsstress som betyr mye, og som vi kanskje kan gjøre mer for å lette, sier Dangmann.

Hun håper hennes forskning kan bidra til å nyansere bildet av ungdom med fluktbakgrunn som ressurssterke og med kunnskap om hva som er viktig for en god start i Norge.

Gir råd til myndighetene

20. mars hadde 3,5 millioner ukrainere flyktet fra landet sitt, ifølge FN. De fleste kvinner og barn.

UDI har beregnet at minst 30.000 ukrainere vil komme til Norge i løpet av året. Kommunene i Innlandet har meldt inn at de er klare til å ta imot opp mot 4.000 på kort sikt.

Professor Lars Lien leder ei traumeforskergruppe på Høgskolen i Innlandet og er leder i Norsk psykiatrisk forening. Han har også skrevet bok om psykisk helse og livsmestring for flyktninger som kommer hit.

Han har noen klare råd til myndighetene våre:

1: Sørg for at folk kommer i gang med livene sine i form av arbeid, fritid og trygg bolig.

2: Sett folk sammen og la dem snakke om egne erfaringer.

3: De fleste som kommer, har mange ressurser, og det viktigste er å ikke sykeliggjøre alle traumer.

4: Utred umiddelbart hvordan helsepersonell og andre fagpersoner fra Ukraina kan få godkjent sine kvalifikasjoner slik at de raskest mulig kan komme i arbeid.

Trenger trygge måter å komme seg videre på

Moa Nyamwathi Lønning er postdoktor ved Høgskolen i Innlandet. I 2017 leverte hun doktorgraden sin om afghanske unge flyktninger som kom alene til Europa.

Flesteparten av de som kommer i dag, reiser sammen med noen voksne, men det er noe fra forskningen på de afghanske flyktningene som er viktig å huske på i dag.

– At man får krysse grensen og ikke blir møtt av gjerder, murer og vakter som forsøker å hindre en og har trygge måter å komme seg videre på er helt grunnleggende, sier Lønning.

– Selv om man kan være heldig å møte gode hjelpere underveis, er det også de som benytter krigens kaos, desperasjon og lidelse til å utnytte andre. Barn og unge er spesielt sårbare for å bli utsatt for menneskehandel og seksuell og fysisk vold.

Referanser:

Cecilie Dangmann: Good starts : Mental Health and Resilience in Resettled Syrian Refugee Youth. Doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2022. Sammendrag.

Lars Lien mfl.: Asylsøkere og flyktninger. Psykisk helse og livsmestring. Bok fra Rådet for psykisk helse, 2019. Sammendrag.

Moa Nyamwathi Lønning: Fragmented journeys, social relations and age amongst Afghan young people on the move towards Europe. Positioning, negotiating and redefining. Doktoravhandling ved NTNU, 2018. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER