Taco med farse av melormlarver og skagenrøre med bidronelarver. På konferansen Fremtidens bransje – insekter som mat og fôr er det ingen som hever øyenbrynene når den svenske insektkokken Ola Albrektsson presenterer minglematen.
– Med sin nøtteaktige smak er bidronelarver virkelig en av de beste insektene å spise, kommenterer en svensk melormprodusent.
Insekter kan dekke framtidens proteinbehov
Konferansen organiseres i regi av det skandinaviske forsknings- og innovasjonsprosjektet Klimasmart Protein Produksjon (KLIPP) og skal bidra til å legge til rette for en grenseoverskridende storskala produksjon av insekter for mat og fôr i Indre Skandinavia.
– Insekter kan være en fin alternativ måte for å dekke fremtidens proteinbehov med mat som produseres her og på restavfall som ellers ville bli kastet, forteller den norske prosjektleder Trygve Stølan.
Insekter spiser typisk potetskrell, mesk fra ølproduksjon og biomasse fra silo, møller og næringsindustri. Dette er restprodukter som det er nok av i Skandinavia.
Bidronelarver kan brukes som ingrediens i blant annet tapas.(Foto: Windy Keester Moe)
Nettverksbygging
Insekter som mat er en forholdsvis liten og ung idrettsgren i Skandinavia, og mye av KLIPP-prosjektet har gått til å legge til rette for nettverksbygging og faglig påfyll for de få insektentusiastene som finnes.
På samlinger snakker de blant annet om hindringer. Det kan for eksempel være regelverk som ikke er tilpasset insektprodusentenes behov og holdningsendringer som trengs blant forbrukere.
En insektprodusent tenker det kan ta en generasjon eller to før forbrukerne er klare.
– Barn vil gjerne prøve, så det er der vi må starte, sier han.
Forskerteamet har i tillegg konsentrert seg om å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for industrien.
I en bærekraftig forretningsmodell går bedriften i pluss med både økonomisk, miljømessig og sosialt regnskap.
Metoden de har brukt er såkalt co-design der rådgivere, forvaltere, forskere, insektbedrifter og -produsenter og andre gründere deltar i en serie digitale workshops. Sammen skal de komme fram til et felles verdigrunnlag og identifisere best og verst mulige scenarier for framtidens insektindustri.
Er vi klare for bidronelarver og melorm på buffeen?(Foto: Windy Keester Moe)
Foreløpige funn
– Bærekraft er hovedgrunnen og motoren for viljen til å utvikle insektindustrien i Skandinavia, sier forsker Veronica Blumenthal. Hun har ledet co-design workshopene om felles verdigrunnlag.
Blumenthal og Stølan analyserer fortsatt data fra observasjonene og intervjuene i løpet av workshopene, men kan komme med noen foreløpige funn.
– Bransjen ønsker å være nyskapende og endringsorientert, og her kommer også samarbeid frem som en viktig verdi blant aktørene.
Annonse
Når det kommer til hva insektentusiastene tenker hva som er best case scenario er det to leirer med ulikt utgangspunkt.
En del deltakere mener insektproduksjon må være mat til både mennesker og dyr.
Den andre gruppen vil ha fokus på insekter som menneskemat.
– Den sistnevnte gruppen er redd at folk er mer skeptiske for å ta inn insekter i kostholdet sitt når disse også blir brukt som dyrefôr, typisk «æsj, jeg spiser ikke mark, det er fiskefôr», sier Blumenthal.
Sushi-eksemplet
Deltakerne i workshopene håper at insektene på sikt blir trendmat av høy kvalitet.
Flere ganger blir sushi nevnt som et eksempel på mat som har gjennomgått en klassereise: For 30 år siden var det få i Skandinavia som ville spise rå fisk. Nå finnes det sushi i hver bygd.
Forskerne har noen anbefalinger for å kunne løfte Skandinavias insektindustri til neste nivå. Det er behov for følgende:
En aktiv bransjeorganisasjon.
Enkelt og tydelig regelverk som tilrettelegger for bruk av innsekter som fôr og som menneskemat.
Mer kunnskap.
Spesialiserte aktører som samarbeider tett.
En ting er alle enige om: Insektbransjen må være lønnsomt og ikke minst bærekraftig i alle ledd. Insektene som skal bli til proteinrik mat, skal kun fôres med avfall.
Eller som en konferansedeltakere sa det: – Vår mat skal ikke spise vår mat.
Om prosjektet
Konferansen Fremtidens bransje – insekter som mat og fôr er organisert av Interreg-prosjektet Klimasmart Protein Produksjon (KLIPP), et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet, Dalarna Science Park og Klosser Innovasjon.
Referanser:
Annonse
Veronica Blumenthal og Trygve Stølan: Hur utvecklar vi bärkraftiga affärsmodeller i insektsindustrin? Bidrag på konferansen Fremtidens bransje – insekter som mat og fôr. Dalarna Science Park, Sverige, høsten 2022.
Eva Duedahl, Veronica Blumenthal og Trygve Stølan: Insectful Business Modelling: foundational values, best – and worst case scenarios. Forskningsartikkel under utarbeidelse.
