Booket en Airbnb-leilighet til sommerferien? Eller går turen med en Nabobil? Da gjør du som flere og flere nordmenn og deltar i delingsøkonomien. Men er det bra for tradisjonelle reiselivsaktører?

– Det er tydelig to fortellinger vi har fått høre de siste årene, sier forsker Merethe Lerfald ved Østlandsforskning på Høgskolen i Innlandet.

Hun er prosjektleder for forskningsprosjektet CreaTur, der forskerne har sett på hvilket potensiale delingsøkonomi kan ha for reiselivsbedrifter i Innlandet.

Trussel eller mulighet?

Ifølge Lerfald er den ene fortellingen som følger: Delingsøkonomi og digitale plattformer undergraver eksisterende reiseliv. Eksempler på slike plattformer er Airbnb, som tilbyr privat utleie av ferieboliger, og Toogoodtogo, som lar deg hente restemat til en billig penge.

Den andre fortellingen er: Delingsøkonomi kan bidra til økonomisk vekst og fornyelse av reiselivet i rurale regioner.

Data fra prosjektet viser at mange privatpersoner i Innlandet tilbyr overnatting via Airbnb, og de har betydelige leieinntekter.

- Ikke alle reiselivsaktører er glade for det. Andre ser trender og muligheter i bruk av digitale plattformer. Vi anbefaler små reiselivsbedrifter å gripe muligheter, sier Lerfald.

Deling kan ta bort flaskehalsen i sesongtoppene, slik at en destinasjon faktisk har kapasitet til å ta imot og ivareta besøkende. Det handler om å møte etterspørselen og bruke eksisterende ressurser på en annen måte, mener hun.

Pandemien endret ikke delingsviljen

Forskernes funn er basert på ulike metoder og datakilder. De har hentet inn erfaringer fra brukere (både de som deler og de som låner via delingstjenester), eksperter, reiselivsbedrifter, representanter fra forskjellige delingsplattformer og ulike nøkkelaktører innen regional utvikling i Innlandet.

I tillegg har de utfordret ungdommer og studenter til å dele sine tanker om delingsøkonomi.

Et annet funn er at større interesse for aktiviteter og opplevelser, både under og etter pandemien, skaper behov for deling av friluftsutstyr.

– En spørreundersøkelse vi gjorde i prosjektet viser for eksempel at vi ikke har blitt mer skeptiske til å bruke utstyr andre har brukt før oss, men at vi kanskje setter andre krav til hygiene, sier Lerfald.

Les saken «Pandemien kan være bra for delingsøkonomi» her.

Folk liker den unike opplevelsen

Prosjektteamet har også gjennomført en meta-analyse av 120 studier fra 20 land for å identifisere hvorfor forbrukere velger å bruke ulike delingstjenester.

– I tillegg til fordeler for økonomi og bærekraft, fant vi ut at brukere av delingsplattformer rett og slett synes opplevelsen blir mer unik. Kundene synes det er spennende og nytt å bruke delingstjenester.

Dette og flere resultater presenteres nå i et temahefte om delingsøkonomi i Innlandet.

I heftet foreslår forskergruppen konkrete tiltak til både reiselivsnæringen og myndighetene, for eksempel:

• Prioriter et godt utbygd bredbånd, dette vil gi regionen flere muligheter.
• Invester i nettverksbygging. Små bedrifter trenger å samarbeide for å kunne gi gode, helhetlige opplevelser.
• Er du en liten eller mellomstor bedrift og ønsker å henge deg på delingsøkonomien, kan du tilpasse forretningsmodellen: For eksempel kan du låne ut utstyr eller lokaler som ikke er i bruk, eller du kan selge brukte varer.

Tips fra den yngre generasjonen

Forskerne har også spurt ungdommer og studenter om potensialet for delingsøkonomi i Innlandet. Disse er fremtidige brukere, og de kommer med tips til utvikling av delingstjenester for reiselivet.

– De yngre har digital kompetanse og vi ser at de er opptatt av fleksibilitet, lettvinthet og en høy grad av tilrettelegging. De ønsker også å planlegge reiser fra A til Å fra hjemme i sofakroken, forteller Lerfald.

Det ble arrangert to innovasjonscamper for unge. Her kom det fram flere ideer, blant annet at det utvikles en løsning der reiselivsrelaterte produkter og tjenester som utstyr, guiding, overnatting og mat kan bestilles på ett sted.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER