Når vi er våkne om natten, kan det forstyrre den biologiske klokken. Det kan påvirke nesten alle kroppens celler, vev og funksjoner.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Nattugler er nesten dobbelt så utsatt for åreforkalkning som morgenfugler
Døgnrytme må regnes som en selvstendig risikofaktor for hjerte- og karlidelser, ved siden av de mer kjente som vekt, røyking og høyt blodtrykk, mener forskerne.
Det er ikke første gang at forskere har slått fast at de som legger seg sent, har økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Men dette er den først studien som viser at døgnrytmen i seg selv har en sammenheng med forkalkning i årene, ifølge forskerne ved Göteborgs universitet.
De har undersøkt 771 personer.
144 av dem beskrev seg selv som ekstremt morgenkvikke. 128 mente de var ekstreme glad i å sitte oppe sent om kveldene.
Kontrollert for andre forhold
Blant gruppen som var mest våkne om morgenen hadde drøyt 22 prosent tydelige åreforkalkninger.
Blant nattuglene gjaldt det over 40 prosent.
Forskerne kontrollerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for åreforkalkning. De sjekket blant annet blodtrykk, vekt, stressnivå, søvn, røyking og fysisk aktivitet.
De som hadde opplevd et hjerteinfarkt var ekskludert fra studien. Det betyr at studiedeltakerne var friskere enn befolkningen generelt.
Det ser ut til at døgnrytme kan være en viktig risikofaktor for åreforkalkning, i tillegg til de allerede kjente faktorene. Det sier Ding Zou, en av forfatterne bak studien, i en pressemelding fra Göteborgs universitet.
Er mennesker «dagdyr»?
Forskerne kan ikke fullt ut forklare hvorfor det er slik.
Døgnrytme har vært satt i sammenheng med usunn livsstil. Og usunn livsstil kan forårsake hjerte- og karsykdom.
Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har tidligere vist at de som jobber skiftarbeid har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det kan handle om økt blodtrykk og økt betennelse i kroppen, for eksempel.
Årsaken til at nattarbeid kan øke faren for hjerte- og karsykdommer, kan enkelt forklart være fordi mennesker er «dagdyr», ifølge STAMI-forskeren.
Når vi er våkne om natten, kan det forstyrre den biologiske klokken. Dette kan påvirke nesten alle kroppens celler, vev og funksjoner.
De svenske forskerne tolker resultatene som at døgnrytme er mer tydelig tidlig i sykdomsprosessen.
Når folk legger seg og står opp bør derfor vurderes når man driver forebyggende behandling av hjerte- og karsykdommer, mener Zou.
Det er vanlig å ha plakk i årene
Åreforkalkning betyr at klumper av fett avleires på innsiden av blodårene våre. Dette blir ofte kalt plakk.
– Det kan høres skummelt ut, men det er veldig vanlig, kan Gunnar Austad slå fast. Han er radiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
Han ble nylig intervjuet av forskning.no om en ny studie han ledet.
Der har han og kollegene funnet plakk i blodårene til hele 97 prosent av alle friske personer som ble undersøkt.
Deltakerne, 24 kvinner og 36 menn, hadde ikke kjent hjerte- og karsykdom fra før. De var i gjennomsnitt 59 år.
For mye av dette plakket kan være livsfarlig om det ikke blir oppdaget i tide.
Studier har vist at de som har mye plakk, har dobbelt så høy risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag som dem som har lite plakk.
Ikke sikkert det er en årsakssammenheng
Austad har lest denne nye studien fra Sverige og synes den er interessant. Han er derimot ikke så overbevist om at det er en årsakssammenheng mellom døgnrytme og utvikling av plakk i blodårene. Han er derfor heler ikke overbevist om at dette er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom.
– Siden den aktuelle studien er en tverrsnittstudie, som måler flere faktorer på samme tid, kan man derimot ikke konkludere om årsaksforhold.
I tillegg vurderer studien grad av kalk i kransarteriene og ikke faktisk forekomst av hjerte- og karsykdom, sier han.
– Derfor trengs det flere studier for å kunne si noe sikkert om slik døgnrytme kan være en uavhengig risikofaktor for utvikling hjerte og karsykdom.
Kilde:
Mio Kobayashi Frisk, m.fl: Eveningness is associated with coronary artery calcification in a middle-aged Swedish population, Sleep Medicine, januar 2024.
LES OGSÅ:
