Hvert år fødes rundt 500 barn med hjertefeil i Norge. De fleste av dem overlever. Men:

– Å få barn med hjertefeil kan være en sjokkartet opplevelse. I de alvorlige tilfellene innebærer det operasjon straks etter fødselen, og flere operasjoner det første året av barnets liv, forteller Øyvind Solberg, doktorgradsstipendiat i psykologi ved Folkehelseinstituttet.

Solberg har i sitt doktorgradsarbeid studert hvordan barnas sykdom påvirker mødrenes psykiske helse. Studien er en del av “Heartmoms” – et samarbeidsprosjekt mellom forskere innen psykologi og barnemedisin både nasjonalt og internasjonalt.

Studerer 50 000 mødre

Rundt ti prosent av alle nybakte mødre får en depressiv reaksjon som kan variere fra mild til alvorlig, ifølge stipendiaten.

– Vi ønsker å se om hjertefeil hos barna påvirker mødrenes psykiske helse sammenlignet med mødre til friske barn, og om alvorlighetsgraden på barnas hjertefeil utgjør en forskjell, forklarer Solberg.

Prosjektet har koblet data fra Rikshospitalets nasjonale hjerteregister mot psykologiske og sosiale data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Rundt 50 000 mødre er inkludert i Solbergs analyser, og rundt 250 av dem har barn med hjertefeil.

Har det verre enn før

De første funnene tyder på at det går bra med mødrene som har barn med milde eller moderate hjertefeil, og at de ikke skiller seg fra mødrene i kontrollgruppen.

Mødrene til barn med alvorlige hjertefeil er derimot mer plaget av angst og depresjon 6 og 18 måneder etter fødselen, både sammenlignet med kontrollgruppen og med sin egen psykiske helse under graviditeten.

– Mødrene har blitt målt regelmessig fra tidlig i svangerskapet og til barna er tre år.

– Dermed vet vi hvordan mødrene hadde det før barnet ble født, og vi kan kartlegge forløpet i den psykiske reaksjonen over tid, påpeker Margarete Vollrath, som leder prosjektet. Tallene fra treårsmålingene er ikke analysert ennå.

– Det er tankevekkende at mødrene fortsatt sliter med angst og depresjon når barnet har blitt 18 måneder og de fleste medisinske inngrep er over, mener Vollrath.

Noe av forklaringen kan kanskje ligge i at barn med medfødt hjertefeil ofte har større behov for omsorg og oppfølging fra moren. Spesielt i løpet av barnets første leveår, når det fleste medisinske inngrep blir gjort, tilbringer mødrene mye tid på sykehuset.

Bekymringer for barnets helse og framtid kan bli til en kronisk psykisk belastning, samtidig som morsrollen ikke tillater hvile og restitusjon.

– Må følges opp

Forskere i parallellprosjektet “Heartkids” har tidligere funnet at spedbarn født med alvorlig hjertefeil har økt risiko for å være irritable og vanskeligere å roe enn andre barn. Barna har også utviklingsmessige problemer.

– Disse resultatene viser at det ikke bare handler om å redde disse barna på operasjonsbordet – de må også følges opp etterpå. Det samme gjelder for flere av barnas mødre og familier generelt, sier Solberg.

En positiv nyhet er imidlertid at barnets hjertesykdom ikke ser ut til å ha noen negativ innvirkning på mødrenes parforhold eller livstilfredshet, i alle fall ikke det første halvåret. Det kommer fram i en pågående analyse av Heartmoms-prosjektet.

Bakgrunn:

Solbergs doktoravhandling finansieres av Forskningsrådets øremerkede midler til kvinners helse gjennom program for Psykisk Helse (PSYKISKHELSE) og Kvinners helse (KVINNEHELSE)