Forskerne påpeker at sammenhengen de har funnet kun er en assosiasjon. Altså vet de ikke om det faktisk er brusen som forårsaker hjertefeil hos fosteret. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Forskerne påpeker at sammenhengen de har funnet kun er en assosiasjon. Altså vet de ikke om det faktisk er brusen som forårsaker hjertefeil hos fosteret. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kvinner som drikker sukkerbrus har større risiko for å føde barn med hjertefeil

De som drikker sukkerbrus tidlig i svangerskapet har opptil 40 prosent større sjanse for å få foster med hjertefeil. Det kan høres mye ut, men forskerne mener studien alene ikke er grunn nok til å be kvinner unngå brus i svangerskapet.

Published

Kort tid etter unnfangelsesøyeblikket begynner fosterets hjerte å ta form. Innen uke åtte i svangerskapet, er hjertet så å si ferdigutviklet. For enkelte er det her det går galt.

Tilstanden «hull i hjertet» oppstår sannsynligvis seks til åtte uker inn i svangerskapet, og betyr at de ulike hjertekamrene ikke har vokst skikkelig sammen.

For enkelte fostre går tilstanden over, andre fødes med det og for noen innebærer tilstanden en operasjon.

Professor Nina Øyen ved Universitetet i Bergen har i en tidligere studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Circulation sett at kvinner som har diabetes forut for svangerskapet, har større risiko for å få fostre som utvikler hjertefeil.

Med utgangspunkt i dette ønsket hun og andre forskere fra blant annet Folkehelseinstituttet, å se om blodsukkernivået hos kvinner uten diabetes påvirker utviklingen av hjertet i denne sårbare fasen i svangerskapet.

Det de fant var delvis overraskende:

– Vi fant at kvinner som drikker over et glass med sukkerholdig brus hver dag, tidlig i svangerskapet, har en noe forhøyet risiko for å få foster med mindre alvorlige hjertefeil. Vi fant ikke en lignende sammenheng for de mest alvorlige hjertefeilene, eller for juice, saft med sukker eller brus med kunstig søtningsstoffer, sier Øyen.

Hvordan man drikker, kan være avgjørende

I alt har forskerne sammenstilt data fra til sammen fire registre og datakilder, i tillegg til tall fra forskningsprosjektet Mor- og barnundersøkelsen, som innebærer data fra nesten 90 000 kvinner.

I denne undersøkelsen blir kvinnene blant annet bedt om å oppgi informasjon om kostholdet sitt. De fant også at risikoen økte i forhold til hvor mye brus kvinnen drakk.

Dess mer brus, dess høyere risiko for de mindre alvorlige hjertefeilene.

Hvorfor de ikke fant den samme sammenhengen for andre sukkerholdige drikker som saft eller juice, har de ikke noe klart svar på, men Øyen spekulerer i om det kan ha sammenheng med i hvilke sammenhenger man velger brus som leskedrikk:

– Juice og saft er gjerne noe man drikker i forbindelse med måltider, noe som vil regulere blodsukkerbelastningen, foreslår hun.

Andre forhold kan påvirke utvikling av alvorlige hjertefeil

Hvorfor de ikke fant en lignende sammenheng mellom brusinntak og de mer alvorlige hjertefeilene, har heller ikke forskerne noen klar forklaring på.

I studien med kvinner med diabetes fant Øyen en sammenheng mellom diabetes før svangerskapet og risiko for alle typer hjertefeil hos fosteret. For disse kvinnene var det faktisk størst risiko for at fostrene skulle få de mest alvorlige hjertefeilene.

Disse typene av alvorlige hjertefeil dannes i de aller tidligste fasene av svangerskapet, og forskerne tror kanskje at det er andre forhold enn sukkerinntaket alene, som er avgjørende for hjertets utvikling, i de disse tidlige stadiene:

– Det må kanskje mer til for å påvirke dannelsen av hjertet i de første ukene av svangerskapet, spekulerer professoren.

Ikke grunnlag for å advare gravide mot å drikke brus

Sammenhengen mellom sukkerbrusinntak og hjertefeil hos fosteret vedvarte når forskerne justerte for kvinner med diabetes enten før eller under svangerskapet.

Selv om det kan høres mye ut med en førti prosent større sjanse for å få et barn med hjertefeil, er det i utgangspunktet en sjelden diagnose og Øyen mener ikke at studien alene er noen grunn for å be kvinner unngå brus i svangerskapet.

– Brus er imidlertid ikke sunt, eller noe man trenger rent ernæringsmessig, sier professoren.

Hun understreker også at sammenhengen de har funnet er en assosiasjon, og at det må mer forskning til før man kan si om det er en klar årsakssammenheng mellom sukkerbrusinntak og utviklingen av hjertefeil hos fosteret.

Maria Teresa Grønning Dale, en av forskerne bak studien og stipendiat ved Folkehelseinstituttet, påpeker imidlertid:

– Hvis funnene blir bekreftet i flere studier, vil gravide kunne tjene på å være bevisste på at svingninger i blodsukkernivået kan være en risikofaktor.

Referanse:

Maria T. Grønning Dale m.fl: Intake of sucrose-sweetened soft beverages during pregnancy and risk of congenital heart defects (CHD) in offspring: a Norwegian pregnancy cohort study. European Journal of Epidemiology, 2019. DOI: https://doi.org/10.1007/s10654-019-00480-y. Sammendrag.