– Oi! Det var mye – jeg har jo hatt en skikkelig treningsøkt mens jeg sov.

Petter Andresen er inne på kontroll hos lege og forsker Gunn Marit Traaen.

Den 52 år gamle tobarnsfaren er en av hundre forsøkspersoner med hjerteflimmer som er med i Traaens studie.

Målet er å finne ut om en maske som hindrer pustestopp om natten kan bidra til mindre flimmer.

Flere får flimmer

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er én av ti 75-åringer rammet, og i alt har om lag 100 000 nordmenn hjerteflimmer. De regner med at forekomsten vil øke i årene som kommer.

I 2040 vil antageligvis dobbelt så mange ha flimmer sammenlignet med i 2010.

– Mye av økningen kan forklares med at vi blir eldre, men det er ikke hele forklaringen. Også i de yngre aldersgruppene er det flere som får hjerteflimmer. Hvorfor vet vi ikke sikkert, men mye kan tilskrives livsstil: kosthold, diabetes, høyt blodtrykk, inaktivitet – men også overtrening. Alt dette påvirker hjertet, forklarer Traaen.

Sammenheng med pustestopp om natten

Det finnes ingen ideell behandling. Både medisinering og såkalt ablasjon, et inngrep som blokkerer de uønskede elektriske impulsene i hjertet, har sine begrensninger.

Men det viser seg at mange med hjerteflimmer også har pustestopp om natten, såkalt søvnapné.

Derfor ønsker Traaen å finne ut om behandling av pustestopp kan være en effektiv behandling av hjerteflimmer.

Petter opplevde kraftige anfall

På legekontoret undersøker Gunn Marit Traaen hvordan hjerterytmen til Petter Andresen har vært siden forrige kontroll. Under huden på brystet har han fått operert inn en liten brikke som registrerer hjerterytmen.

Har hjertet til Petter oppført seg annerledes når han hadde pustemasken på? Har han hatt store svingninger?

Både lege og pasient stopper opp når de ser en oppføring fra en natt noen uker tilbake. Under søvn hadde han et flimmer-anfall som varte i seks timer, der hjertefrekvensen på det meste var oppe i 270.

– Det er veldig, veldig høyt, er det ikke?

Petter ser spørrende på legen. Hun nikker, og lurer på hva Petter gjorde denne dagen og kvelden. Han sjekker kalenderen og ser at han hadde et seminar der han var stresset og drakk mye kaffe, og at det i tillegg var et arrangement på kvelden, der det både ble sent, og noen alkoholenheter før han kom seg i seng.

– Det er ganske skremmende. Og det viser jo at det er viktig for meg å være forsiktig med alkohol, unngå stress og få nok søvn, sier Petter.

For omtrent ti år siden var han på skiferie i USA med venner. De kjører ski i puddersnø og har det helt topp. Plutselig merker Petter at noe er galt. Det svartner for ham, og han blir helt slapp i kroppen.

– Jeg tenkte ikke den gang at det hadde noe med hjertet å gjøre, men heller at det var dette som er «å møte veggen», forteller Petter.

Det skulle gå flere år før han igjen opplevde noe liknende. Det skjedde under trening med skigruppa til datteren. En av de andre voksne skjønte med en gang at det var hjerteflimmer.

Merker ikke at han slutter å puste

Petter er altså en av dem som bidrar til at statistikken viser et økende antall tilfeller av hjerteflimmer.

Selv hadde han ingen anelse om at dette kunne ramme ham, en mann i sin beste alder med normal vekt, aktiv livsstil med trening og et rimelig sunt kosthold, og uten kjente hjerteproblemer i familien.

At han hadde flere lange pustestopp i løpet av en natt, ante han ingenting om.

– Det er jo litt skremmende – at jeg faktisk slutter å puste, uten at jeg selv merker noe, sier han.

Om noen måneder skal Petter legge seg på operasjonsbenken og få utført ablasjon. Det er en relativt ufarlig behandlingsmetode, men som med alle inngrep er det alltid en risiko. Behandlingen vil forhåpentligvis redusere hjerteflimmeret, men kanskje ikke for alltid.

Les også denne saken fra NTNU

– Svært overvektige bør trene for å unngå hjerteflimmer

Halvparten av de hundre pasientene i Traaens studie har fått tildelt pustemaske, en såkalt CPAP-maskin som sørger for økt lufttrykk til en maske som dekker nese og munn. Masken holder luftveiene åpne under søvn, slik at brukeren får nok oksygen i blodet, sover roligere og unngår oppvåkning.

Petter er en av de som skal sove med maske hjemme.

– Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske ubehagelig med den masken, og at jeg nok har slurvet litt. Men nå skal jeg skjerpe meg, forsikrer Petter.

Han skal bruke pustemasken frem til operasjon og deretter i et år.

Et godt behandlingsalternativ?

Får Petter mindre flimmer når han sover med maske? Får de som bruker maske mindre tilbakefall etter ablasjon? Kan behandling med pustemaske bli et godt behandlingsalternativ for pasienter som Petter?

Gunn Marit Traaen håper å finne svar som kan bidra til at han og andre med hjerteflimmer får bedre behandling.

Planen hennes er å fullføre studien og doktorgradsavhandlingen ved OUS innen utgangen av 2019.

Referanser:

Heeringa J m.fl. : Prevalence, incidence and lifetime risk of atrial fibrillation: the Rotterdam study. Eur Heart J 2006;27:949-953.

Arnljot Tveit. Atrieflimmer i Norge 2011: Økning i forekomst og endringer i antitrombotisk behandling og frekvenskontroll.

Gami AS mfl. : Obstructive sleep apnea, obesity, and the risk of incident atrial fibrillation. J Am Coll Cardiol 2007;49(5):565-71

Patel D m.fl. : Safety and efficacy of pulmonary vein antral isolation in patients with obstructive sleep apnea: the impact of continuous positive airway pressure. Circulation Arrhythmia and electrophysiology 2010;3(5):445-51.

Gami AS, Pressman G, Caples SM, Kanagala R, Gard JJ, Davison DE, et al. Association of atrial fibrillation and obstructive sleep apnea. Circulation 2004;110(4):364-7.