Litt vanskelig å konsentrere seg sånn uti februar? Du er trolig ikke alene. (Foto: Pepgooner / Shutterstock / NTB scanpix)
Litt vanskelig å konsentrere seg sånn uti februar? Du er trolig ikke alene. (Foto: Pepgooner / Shutterstock / NTB scanpix)

Blir vi dummere om vinteren?

Hvis du føler at evnen til å tenke svinner i kulda og vintermørket, er det godt mulig du har rett.

Published

For den som bor vesentlig nærmere Nordpolen enn ekvator, er det kanskje ingen overraskelse at årstidene påvirker oss.

Vi kjenner jo alle til vinterdepresjon. For ikke å snakke om sommereuforien, som ifølge NRK.no og forsker Siri Leknes kan gjøre sommernordmenn og vinternordmenn til to forskjellige folkeslag.

Men nå begynner altså forskningen å hinte om at selve tenkeevnen også kan variere med sesongene.

Tidligere studier på yngre mennesker har pekt mot at årstidene ser ut til å påvirke de kognitive evnene – altså hvor gode vi er på å tenke og konsentrere oss.

Og nylig kom resultatene fra en studie av over 3000 eldre mennesker, med og uten demens. De trekker i samme retning.

Fem år yngre om sommeren

Andrew Lim fra University of Toronto og kollegaene hans testet deltagernes tenkeevne og konsentrasjon. Hos noen lette de også etter tidlige tegn til Alzheimer i kroppen. Forskerne undersøkte dessuten hjernene til mennesker som døde i løpet av tiden studien varte.

Og resultatet stemte altså overens med tidlige studier av yngre mennesker:

De kognitive evnene var bedre på sommeren og høsten enn på vinteren og våren.

Dette gjaldt både for friske og mennesker med demens. Effekten var ikke ubetydelig. De som fikk tenkeevnen målt om vinteren framstod som nesten fem år eldre enn de som ble testet på sommeren.

Oddsen for å bli diagnostisert med kognitiv svekkelse var dessuten høyere om vinteren og våren, skriver forskerne. Dette kan muligens være forklaringen på tilfeller hvor personer med mild kognitiv svekkelse skårer normalt i senere tester.

Ekstra ressurser om vinteren?

Forskere fant også tegn i kroppen. Det så ut til å være årstidsvariasjoner både i nivåene av stoffer som er forbundet med Alzheimer, og i aktiviteten i visse gener som har å gjøre med tenkeevne.

Lim og co mener dette kan være nyttig kunnskap på flere plan.

Dersom det finnes betydelig årstidsvariasjon i kognitive evner, kan dette ha betydning for helsevesenet. Det kan for eksempel være en ide å sette inn ekstra ressurser for å hjelpe folk i vinterhalvåret.

I tillegg kan innsikt i mekanismene bak en årstidsvariasjon gi oss hint om hvordan vi kan forbedre tenkeevnen både hos friske og syke, skriver forskerne.

Kanskje vi kan få evnene opp på sommernivå hele året, undrer Philip De Jager, en av forskerne bak studien.

Målte bare hver person én gang

Foreløpig vet vi imidlertid lite om hva om ligger bak tilsynelatende årstidsvariasjoner. Lim og co spekulerer på om temperaturer og lys kan spille en rolle. Men det kan også dreie seg om mengden utetid og fysisk aktivitet.

Eric Reiman fra Banner Alzheimer Institute, som ikke selv var med på studien, mener flere studier må til for å si noe om hvilke miljøfaktorer som eventuelt kan spille inn, ifølge JAMA.

Undersøkelsen har dessuten en del svakheter.

Den største er at deltagerne i studien bare ble målt én gang, skriver Lim selv. Dermed vet vi altså at de som ble testet om sommeren og høsten viste bedre kognitive evner enn de som ble målt om vinteren og våren.

Vi ville imidlertid fått bedre svar dersom forskerne hadde testet de samme personene både om vinteren og om sommeren.

En annen sak er at Lims undersøkelse inkluderer mennesker fra USA, Canada og Frankrike, altså folk fra temperert klima på den nordlige halvkule. Vi vet ikke hvordan det er for mennesker i andre deler av verden.

Referanse:

Andrew S. P. Lim, m.fl., Seasonal plasticity of cognition and related biological measures in adults with and without Alzheimer disease: Analysis of multiple cohorts, PLoS Medicine

Jennifer Abbasi, Is There a Seasonal Influence on Cognition and Dementia?, JAMA Medical News & Perspectives, oktober 2018.