Alle kan bli sure av dagevis med regn eller ensifrede sommertemperaturer. Men har været virkelig noen innvirkning på vår mentale helse?

Forskningen på temaet er mildt sagt sprikende. Noen studier finner sammenhenger mellom solskinn og tilfredshet med livet, eller mellom lufttrykk og selvmordsforsøk. Andre undersøkelser finner null kobling mellom vær og psyke.

• Les mer: - Lite sol gjorde deprimerte sykere

Det samme gjelder vinterdepresjon – såkalt Seasonal Affective Disorder (SAD). Noen forskere mener at de korte dagene om vinteren kan øke risikoen for psykiske problemer som depresjon. Andre mener hele diagnosen bare sykeliggjør noe som er helt normalt.

• Les mer: Å skape en folkesykdom

Nå kommer imidlertid en ny studie som har undersøkt hvordan både ulikt vær, lysvariasjoner og forurensning påvirker tilstanden til studenter med psykiske problemer. Den konkluderer med at daglengden – og bare den – påvirker den mentale helsa.

Time for time

Denne gangen har vi undersøkt sammenhengen mye mer nøyaktig, med lokale værdata fra time til time, skriver Mark E. Beecher og kollegaene hans i siste nummer av tidsskriftet Journal of Affective Disorders.

Forskerne har også undersøkt mulige koblinger mellom psyken og de mange ulike aspektene ved været, som luftfuktighet, nedbør, vind, solskinn og temperatur, samt forskjellig typer forurensning.

Beecher og co har gått igjennom skjemaer fylt ut av studenter som fikk behandling for psykiske plager på et senter ved Brigham Young University i Utah. Etter hver behandlingstime svarte studentene på spørsmål om hvordan det gikk med dem.

Dermed kunne forskerne koble hvert svar med lokale vær- og forurensningsdata for akkurat det tidspunktet skjemaet var fylt ut.

Bare kobling til daglengde

Resultatene vist at det eneste som så ut til å ha noen innvirkning, var lengden på dagen: Ettersom dagene ble kortere, ble symptomene til studentene generelt verre. 

– Dette indikerer at sesongmessige endringer påvirker mental helse, skriver forskerne.

De fant imidlertid ingen andre sammenhenger mellom værfenomener og psyken.

Beecher og co innrømmer imidlertid at studien har sine svakheter, og at mer forskning må til før man kan være sikker.

For eksempel var undersøkelsen gjort på en helt bestemt gruppe folk: Hvite, for det meste religiøse amerikanske studenter som søkte hjelp for psykiske problemer. Universitetet ligger i tillegg rundt 1400 meter over havet, og omtrent på samme breddegrad som Portugal.

Det er ikke akkurat sikker at resultatene fra denne gruppa studenter er representative for resten av jordas befolkning.

Forurensning og D-vitamin

Et annet, og vel så stort problem er at klimaet rundt byen fungerer slik at mengden forurensning ofte varierer med årstidene. Dermed kan man ikke utelukke at også forurensning, ikke bare daglengden, var med på å påvirke den psykiske helsa.

Nå er det viktig at forskere på andre steder gjør lignende studier, skriver forskerne.

Dessuten bør vi undersøke andre faktorer som kan variere i takt med sola, som utendørsaktiviteter og hvor mye tid folk tilbringer i naturen. For ikke å snakke om nivåene av D-vitamin i kroppen.

Siden sola er en av kildene våre til D-vitamin, er nivåene våre av dette stoffet ofte lavere om vinteren. Og studier har vist at lave nivåer av D-vitamin kan henge sammen med høyere risiko for depresjon.

Også en norsk undersøkelse peker mot at lite D-vitamin øker risikoen for depresjon, skrev UiT Norges arktiske universitet i 2011.

Så hva blir det til? Får vi mer psykiske problemer på grunn av kortere dager, eller ikke?

Med så mange faktorer som kan påvirke, og så sprikende forskningsresultater, er det nok lite sannsynlig at vi skal få noe entydig svar på dette spørsmålet med det første.

Referanse:

Mark E. Beecher m. fl., Sunshine on my shoulders: Weather, pollution, and emotional distress, Journal of Affective Disorders, november 2016. Sammendrag.