Det er ikke unormalt å bli påvirket av skiftende årstider, og alle kan føle seg nedfor av og til. Men de som er diagnostisert med vinterdepresjon, reagerer mye sterkere når det går fra sommer til høst og vinter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det er ikke unormalt å bli påvirket av skiftende årstider, og alle kan føle seg nedfor av og til. Men de som er diagnostisert med vinterdepresjon, reagerer mye sterkere når det går fra sommer til høst og vinter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvorfor får vi vinterdepresjon?

Lysmangel kan øke mengden av et protein i hjernen som kan lede til vinterdepresjon.

Publisert

Symptomer på vinterdepresjon:

Symptomene for vinterdepresjon starter vanligvis om høsten, og forsvinner igjen om våren. År etter år kan de gjenta seg, men reiser man til syden, vil depresjonen forsvinne.

De vanligste symptomene for vinterdepresjonen er:

  •         Mangel på energi
  •         Mer behov for å sove
  •         Nedsatt stemningsleie
  •         Mer matlyst (spesielt søtsaker)
  •         Vektøkning
  •         Sosial tilbaketrekning
  •         Redusert sexlyst

Disse symptomene kan variere i grad, og ikke alle opplever å få alle symptomene. De fleste føler seg utmattet, har økt søvnbehov og sover mye, men føler seg likevel ikke uthvilt neste morgen. Over tid kan det forstyrre døgnrytmen og utvikle seg til søvnløshet, kronisk søvnunderskudd og forsinket søvnfase-syndrom. Mange får også en mild eller alvorlig depresjon.

Kilde: NHI.no

 

Når vintertiden nærmer seg, blir dagene kortere og mørkere. De mørke fargenyansene og lysmangelen, gjør livet vårt tyngre. Noen opplever trøtthet og søvnproblemer, mens andre føler seg trist og nedfor. Samlet sett bringer vintermørket med seg en tilstand som har fått navnet vinterdepresjon eller sesongavhengig depresjon (SAD) i den medisinske verden.

Verdens helseorganisasjon anslår at 350 millioner mennesker lider av en eller annen form for depresjon verden over. I dag antas det at mellom fem og ti prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad, ifølge Norsk Helseinformatikk

Men hvorfor oppstår den?

Økende proteinnivå i mørket

I noen områder av hjernen, men også andre steder i kroppen, har vi et stoff som heter serotonin. Dette stoffet er viktig for regulering av blant annet søvn, seksualitet, humør, appetitt og lykkefølelse. Når nivået av dette stoffet endres, blir vi også påvirket.

Forskere i Danmark har utført hjerneskanninger av 34 personer, der 11 av disse hadde vinterdepresjon. Hjerneskanningene viste at proteinet SERT, som transporterer serotonin, fjerner mer serotonin om vinteren enn om sommeren.

De fant ut at dette skyldes dagslyset. Lyset hjelper å holde nivået av proteinet SERT naturlig lavt, men når mørket kommer på høsten og vinteren, fører det til at det blir mer av proteinet. Det gjør at mengden serotonin i hjernen faller, fordi serotonintransportøren begynner å bære serotoninen tilbake inn i nervecellene, der stoffet deaktiveres.

Rune Jonassen, postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. (Foto: UiO)
Rune Jonassen, postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. (Foto: UiO)

Resultatene ble nylig presentert på European College of Neuropsychophar­macology i Berlin.

Ikke alle er like påvirket

Om man blir utsatt for vinterdepresjon og i hvilken grad, er individuelt. Alle mennesker er forskjellige.

Rune Jonassen er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han forsker blant annet på hjernens funksjoner i sammenheng med depresjonslidelser.

– Det finnes genetiske forskjeller som skaper individuell variasjon i serotoninfunksjonen. Her har ett enkelt gen vært mer studert en noe annet, sier Jonassen.

Genet heter 5-HTTLPR og er en repetitivt element. Det betyr at det er en genetisk kode som repeterer seg. Når den har få repetisjoner, heter den ”kort”, men når det er flere, heter genvarianten ”lang”.

Rune Jonassen har sammen med sin forskningsgruppe sett på hvilken betydning en kort variant av dette genet har å si for følelsesreguleringen. Forskningen viste at den korte varianten av serotonin-genet påvirker hjernefunksjonene på en negativ måte. Det gjør en person mer sårbar for depresjon.

Kvinner er oftere deprimerte

Mange vil kanskje tenke at de mørke og fargeløse fargene på vinteren også kan ha noe å si for vår følelsene våre.

Her i nord er det mindre lys i vinterhalvåret, noe som kan påvirke humøret og energinivået.

Elise W. Dees er optiker og har doktorgrad i synsvitenskap. (Foto: privat)
Elise W. Dees er optiker og har doktorgrad i synsvitenskap. (Foto: privat)

Men Rune Jo
nassen mener ikke at befolkningen i Nord er mer deprimert enn de som bor i de sørlige delene av verden. 

– Kjønn og alder ser ut til å forklare forekomsten av sesongavhengig depresjon i større grad enn geografi, sier han. Diagnostisering av psykisk sykdom har sjelden tydelige markører som gjør det enkelt å kartlegge forekomst av depresjon globalt. Dette kan også påvirkes av diagnosekultur og tilgjengelig behandling, sier han. 

Det er kvinner og unge som er mest utsatt for vinterdepresjoner. Kvinner gjennomlever også depresjoner oftere enn menn generelt.

Lyssensitivitet

Hos noen kan mindre lys føre til lavere serotoninnivåer, og den korte varianten av serotoningenet er vanligere hos mennesker med vinterdepresjoner, sammenlignet med resten av befolkningen, ifølge Jonassen.

Det er også foreslått at sesongvariasjon påvirker melatoninnivåer, som spiller en sentral rolle for søvnen og humøret.

Stavene og tappene i øyets netthinne fanger opp lyset og gjør oss i stand til å se. I tillegg til stavene og tappene har vi en annen type celler på netthinnen. Det er lyssensitive ganglieceller. De stimuleres av lys, og sender informasjon til hjernen om lyset rundt oss. Denne informasjonen påvirker blant annet produksjonen av hormonet melatonin, som er med på å styre døgnrytmen.

– Mye lys stimulerer de lyssensitive gangliecellene slik at produksjonen av melatonin reduseres, og vi blir mer våkne. Mye lys er viktig for å holde oss våkne og opprettholde en god døgnrytme, forklarer Elise W. Dees. Hun er optiker og har doktorgrad i synsvitenskap.

Men det finnes ikke entydige resultater fra forskningen som viser at personer med sesongavhengig depresjon, har unormal sensitivitet til lys målt ved endringer i melatoninnivåer, ifølge de studiene Rune Jonassen støtter seg til.

– Det foreligger også forskning som viser at SAD-pasienter har unormal sensitivitet for lys. Her tror man at dopamin spiller en rolle, sier han.

Dopamin er også et viktig signalstoff ved signaloverføring av impulser mellom nerveceller i hjernen.

Flere årsaker

Det er altså flere faktorer som er involvert i utviklingen av vinterdepresjon.

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. (Foto: privat)
Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. (Foto: privat)

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, mener at den nye studien har gjort et interessant funn.

– Det er tydelig at det er en sammenheng mellom sollys og en rekke fysiologiske prosesser i kroppen, slik som produksjon og virkning av vitamin D, melatonin og da muligens også serotonin, slik studien viser. Disse prosessene virker på både de fysiologiske og psykologiske prosessene, sier Solbakken.

En tidligere studie har blant annet vist at mennesker med lavt D-vitaminnivå i blodet, har 41 prosent større risiko for å være deprimert.

Solbakken trekker også frem andre faktorer som kan bidra til depresjon. 

– Vi får mindre mulighet for uteaktivitet. Dette kan eksempelvis øke konfliktnivået i familien. Risikoen for skader og ulykker på vinterhalvåret øker. Mange av de tingene vi om sommeren kan få gjort greit, blir mer stevsomme i mørke og kulde, og at vi blir tvunget til å gjøre flere ekstraoppgaver om vinteren, er også grunner nok til hvorfor vinteren kan virke negativt på oss, forklarer han. 

Behandling

Vinterdepresjon går over så snart vedkommende med denne lidelsen får dagslys, for eksempel ved å dra på sydentur.

For de som ikke kan dra, er lysterapi en utvei. Denne behandlingen kan stabilisere døgnrytme, gi en følelse av mer energi og få nivåene av serotonin i hjernen til å stige.

Rune Jonassen sier at lysbehandling ved vinterdepresjon har omtrent samme effekt som bruk av antidepressiva. Serotonin finnes nemlig i flere medisinske preparater mot depresjon.

Likevel påpeker Jonassen at langtidseffekten av lysbehandling og antidepressiva ikke er dokumentert.

– For mennesker med vinterdepresjon vil det være i tillegg være nærliggende å fokusere på stressmestring da stresshormoner synes å kunne påvirke døgnrytmen negativt. Disse rytmene styrer ulike mekanismer i kroppen, for eksempel søvn, appetitt, tørste, kroppstemperatur og en rekke andre biologiske funksjoner.

– Det viktigste i alle former for behandlingen av depresjon er at behandlingen er individuelt tilpasset, da depresjon er en diagnose som utspiller seg ulikt fra person til person, sier han. 

Lenke:

Brenda McMahon m.fl: Seasonal difference in brain serotonin transporter binding predicts symptom severity in patients with seasonal affective disorder, Center for integrated
molecular brain imaging, desember 2014, sammendrag fra konferanse (pdf)