Etter hvert gikk det opp for Kari Leibowitz at vinteren i Tromsø ikke er noe innbyggerne bare må tåle seg gjennom, slik det er i New Jersey. Det er en tid med snø, skigåing, stearinlys, hytteturer, peisbål, blåtime og nordlys. (Foto: Bård Løken, NN, Samfoto, NTB Scanpix)
Slik klarer vi oss gjennom vinteren
En amerikansk doktorgradsstudent mener å ha funnet forklaringen på hvorfor nordmenn er så lite vinterdeprimerte: Vi vet hvordan vi skal hygge oss.
Norge er langt fra det eneste landet hvor vinteren kan virke lang. Mange steder i verden teller folk dagene i januar og februar, fram mot at det endelig blir vår og sommer.
Vinterdepresjon er altså ikke bare et norsk fenomen.
Men det er likevel spennende for forskere fra andre steder i verden å se nærmere på hvordan folk takler den lange, mørke og kalde vinteren i Norge.
Kari Leibowitz er fra USA og holder på med en doktorgrad i sosialpsykologi. Hun tilbrakte ti måneder i Tromsø for å studere et fenomen amerikanske psykologer kaller Seasonal affective disorder (SAD).
Det vi her i Norge gjerne omtaler som vinterdepresjon.
9000 tromsøværinger
Leibowitz fattet interesse for resultatet av en stor studie gjort på nesten 9000 tromsøværinger for noen år siden. Tromsø-studien slo overraskende fast at det ikke er noen sesongmessig økning i mentale plager hos alle disse tromsøværingene i vinterhalvåret.
Nesten et år tilbrakte Leibowitz ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, mens hun prøvde å nærme seg et svar på hvorfor det er slik.
Flere studier fra andre steder i verden har nemlig pekt i retning av det helt motsatte: Jo lenger nordover du kommer om vinteren, desto mer rammet er folk av vinterdepresjon.
Hadde det vært riktig også i Norge, burde Tromsø-studien ha gitt et mye tristere resultat.
Et foto Kari Leibowitz tok av fjorden og himmelen utenfor Tromsø. Å kunne se skjønnheten i vinterlyset er ikke en opplagt evne. Det er antakelig noe du må lære deg, eller trene deg opp til, omtrent som evnen til å kunne se skjønnhet i kunst. Kanskje er det slik at mange nordmenn har evnen til å se det vakre i et blått vinterlandskap. (Foto: Kari Leibowitz)
Bare en liten studie
Doktorgradsstudenten sin konklusjon er bare basert på en liten studie hun selv gjorde sammen med professor Joar Vittersø ved UiT, mens hun var her. Det dreier seg altså ikke om noe stort og grundig forskningsprosjekt.
Vel så interessante er derfor de refleksjonene sosialpsykologi-studenten selv gjorde seg mens hun var her i Norge.
Leibowitz tror nemlig at det må være nordmennenes helt spesielle innstilling til vinteren som forklarer hvorfor mange av oss takler den så godt.
Leibowitz skrev selv en artikkel i det populære amerikanske tidsskriftet The Atlantic hvor hun forteller om studien sin. Denne artikkelen er senere blitt gjengitt i flere amerikanske tidsskrifter og nettaviser.
Det koselige livet i Tromsø
Den amerikanske studenten kom fram til den nest største byen i verden nord for polarsirkelen, akkurat for sent til å få se midnattsola i august. Hun konstaterte at byen hun var kommet til hadde noen kinosaler og tre kjøpesentre. Den minnet henne mest om en eller annen amerikansk forstad, uten egentlig å være noen ordentlig by.
Men Leibowitz ble raskt klar over at hun var kommet til et sted med påfallende mye liv og røre. Her var det både festivaler, kulturarrangementer og ulike feiringer om vinteren. Ekstra mye liv i byen var det om ettermiddagen og kvelden på fredager og lørdager.
Vanvittige priser på øl og uteliv tvang likevel studenten til å bli med på langt flere hytteturer og yogatimer enn hun hadde tenkt seg. Slik kom hun i nærkontakt med nordmenn på andre måter enn studenter ofte gjør.
Tre måneder etter at hun kom til dette stedet langt nord for polarsirkelen, gikk det en dag brått opp for Leibowitz at spørsmålene hun ville stille gjennom studien hun planla, kom til å bli helt feil.
De var alt for farget av hennes egen kulturelle bakgrunn fra delstaten New Jersey i USA – et sted hvor knapt et menneske ser fram til vinteren.
Leibowitz forsto at i denne norske byen er ikke vinteren noe man bare må tåle seg gjennom, slik det er i New Jersey.
Det er en tid med snø, skigåing, stearinlys, hytteturer, peisbål, blåtime og nordlys.
En masse ting som går under det norske felles-begrepet «koselig».
Annonse
Et bilde Kari Leibowitz tok vinterstid i hovedgata i Tromsø, den nest største byen i verden nord for polarsirkelen. I denne byen har folk det bedre mentalt enn andre steder hvor det er mørkt om vinteren. Doktorgradsstudenten i psykologi mener hun kan ha forstått hvorfor. (Foto: Kari Leibowitz)
Nordmenns spesielle tankemønstre
Det gikk opp for Leibowitz at det standardiserte spørreskjemaet i psykologistudien om vinterdepresjoner som hun ville gjennomføre på et tilfeldig utvalg nordmenn, ikke ville kunne gi svar på dette.
Hun forsto at det måtte være noe med nordmenns spesielle innstilling til vinteren som antakelig forklarer hvorfor nordmennene takler vinteren så godt som de gjør.
En del nyere psykologisk forskning handler om nettopp dette – innstilling – hvordan henholdsvis negative tankemønstre og positive tankemønstre påvirker hvordan vi klarer oss i hverdagen. Hvordan for eksempel det å tenke positivt om arbeid vi skal utføre, kan være bedre for oss på flere måter enn å tenke negativt om arbeidet.
Sammen med professor Joar Vittersø ved UiT utviklet doktorgradsstudenten et helt nytt spørreskjema. Her ble folk bedt om å svare på en skala fra 1 til 10 om for eksempel «Jeg synes det er mange hyggelige ting å se fram til om vinteren» eller «Jeg synes vintermånedene er mørke og deprimerende.»
Mer positiv innstilling til vinteren
Doktorgradsstudenten fikk svar fra 238 nordmenn på spørreundersøkelsen sin, bosatt i Nord-Norge, Sør-Norge og på Svalbard.
I spørreundersøkelsen var det også innarbeidet noen standardiserte spørsmål som brukes i mange internasjonale studier av tilfredshet med livet, populært kalt lykkestudier. I studien var det i tillegg et par spørsmål som kan gi svar på hvor åpen svarpersonen er for nye utfordringer.
Leibowitz og Vittersø fant i den lille studien en sammenheng med hvor langt nord i Norge folk bor, og hva slags innstilling de har til vinteren og vintermørket.
De fant at folk nordpå har en mer positiv innstilling til vinteren enn folk sørpå.
Positive tanker om vinteren
Annonse
Leibowitz og Vittersø kan med denne studien ha blitt de første psykologi-forskerne som har studert folks innstilling til vinteren.
Kari Leibowitz var nesten ett år i Tromsø. Nå er hun sosialpsykologi-forsker ved Stanford-universitetet i California. (Foto: Privat)
– Det Vittersø og jeg fant var at positive tankemønstre om vinteren er knyttet til livstilfredshet, positive følelser og det å søke utfordringer som kan lede til personlig vekst, sier Leibowitz til forskning.no.
– Vi fant også ut at jo lenger nord folk bor i Norge, desto mer glade er de i vinteren.
Leibowitz og Vittersø er, som forskere skal være, klar over at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet. De kan altså ikke med sikkerhet si at når nordmenn har enn innstilling som sier at de bør prøve å hygge seg om vinteren, så er det årsaken til at de blir mindre vinterdeprimerte og mer fornøyd med livet. Eller at når folk i New Jersey eller andre steder i verden ser mørkt på livet om vinteren, så blir de mørkere til sinns.
Men Leibowitz er etter Norge-erfaringen sin likevel overbevist om at innstilingen du har til vinteren og vintermørket, helt klart påvirker hvor godt du takler det.
Like mye sosialantropologi
– Leibowitz sin studie her i Norge var kanskje like mye sosialantropologi som psykologi. Hun var i stand til å se på oss nordmenn med andre briller enn vi selv gjør, sier professor Joar Vittersø.
– Vi som bor i Norge er antakelig ikke klar over at vi ser så mange gleder ved vinteren, fordi det er så vanlig for oss.
– Men å se på vinteren på denne måten, er antakelig mindre vanlig i andre land.
Joar Vittersø understreker at studien Leibowitz og han gjorde ikke er publisert i noe vitenskapelig tidsskrift ennå. Det er altså ikke foretatt noen fagfellevurdering av studien og forskningsartikkelen fra den.
Kari Leibowitz har etter Tromsø-turen fått forskeropphold ved psykologisk institutt på Stanford-universitetet i California, et svært ettertraktet forskersted.
Annonse
Ikke bare å endre innstilling
Psykologi-professoren i Tromsø advarer mot å tro at det for vinterdeprimerte eller andre deprimerte, bare handler om å endre innstilling. Så enkelt er det ikke.
Likevel kan denne studien gi oss en pekepinn om hva som kan gjøre livet lettere for mange, på en tid av året hvor det mange steder i verden kanskje tenkes mer negativt enn om våren og sommeren.
Kari Leibowitz sitt annerledes-blikk på livet vi lever i vinter-Norge kan kanskje få enda flere til å forstå at de fleste av oss har det bra i vinterlandet vårt.
