En liten studie antyder at folk som tidligere har blitt rammet av betydelig stress, opplever symptomene som mer voldsomme enn det man kan måle.
En liten studie antyder at folk som tidligere har blitt rammet av betydelig stress, opplever symptomene som mer voldsomme enn det man kan måle.

Hvordan har hodet det etter stress? Dansk studie kaster lys over senfølger

Pasienter som var utsatt for betydelig stress for fire år siden, klarer seg bedre, men arbeidshukommelsen halter.

Selv om stress er en folkesykdom, er det sjelden vi hører om de kognitive senfølgene. Det skal en ny studie gjøre noe med.

Forskerne har undersøkt pasienter som for fire år siden søkte behandling for langvarig arbeidsrelatert stress. De har blitt testet fire år etter å ha blitt henvist til behandling.

– Pasientene klager de ofte over kognitive problemer, som problemer med å huske eller å konsentrere seg, men vi vet ikke særlig mye om hvordan det går dem på sikt, sier Vita Ligaya Dalgaard, adjunkt ved psykologisk institutt ved Aarhus Universitet, som er en av forskerne bak den nye studien.

Hvordan går det etter fire år?

Pasientene som gikk i behandling for fire år siden, klarer seg i dag godt på visse områder, viser studien.

De fleste er tilbake på arbeidsmarkedet.

Dessuten klarer de seg like godt som kontrollgruppen på alle de nevropsykologiske testene, bortsett fra en som blant annet gikk ut på å løse en komplisert regneoppgave og å huske ansikter.

De scorer også dårligere på arbeidsminne. Men forskjellen er liten.

Kognitive symptomer kan oppleves som voldsomme

Når folk går til legen med stress, kan de kognitive symptomene føles så voldsomme at folk tror de har fått demens.

Derfor er det viktig å lære mer om hvor lenge de voldsomme symptomene fortsetter, og her utgjør den nye studien et viktig bidrag.

Det mener stressforsker Nanna Hurwitz Eller, som har lest den nye studien, som er utgitt i tidsskriftet «Stress.»

– Jeg synes det er en veldig grundig og god studie. Det er ergerlig at det ikke er flere personer med, men slik er det ofte med oppfølgingsstudier, sier Nanna Hurwitz Eller, overlege ved danske Bispebjerg Hospital, som forsker på psykososialt arbeidsmiljø og stress.

I det opprinnelige forsøket deltok 60 pasienter og 60 kontrollpersoner.

I den nye studien deltok bare 38 av de opprinnelige pasientene og 35 fra kontrollgruppen.

Derfor er ikke resultatene representative for hele befolkningen, understreker Vita Ligaya Dalgaard.

Bak studien

Studien følger opp tidligere stresspasienter som ble henvist til utredning eller behandling for arbeidsrelatert stress for fire år siden.

Kognitive funksjoner har blitt testet innen domenene læring, bearbeidingshastighet og hukommelse.

Det ble også gjennomført oppfølging et år etter behandlingen begynte, og da hadde de allerede kommet seg.

Opprinnelig deltok 60 pasienter og 60 kontrollpersoner som var matchet ut fra kjønn, alder og utdanningslengde.

I den nye studien deltok 38 av de opprinnelige pasientene og 35 fra kontrollgruppen.

Opprinnelig utførte man også flere nevropsykologiske tester, mens man i den nye studien bare har testet de områdene som tidligere har gitt utslag.

Studien er utført av forskere fra avdelingen for Arbeidsmedisin ved Regionshospitalet Herning, der pasientene har vært i behandling.


Kilde: Vita Ligaya Dalgaard

Føler seg ikke friske

Etter fire år klarte pasientene seg ganske godt på det kognitive området.

Men når man spør dem, får man en annen historie.

– Mange føler at de ikke har kommet seg, mener Dalgaard.

63 prosent svarer at de ikke har kommet seg, eller bare delvis har kommet seg, etter sykemeldingen.

– Det er veldig mange, sier Dalgaard.

– Jeg mener det er noe arbeidsgivere bør være oppmerksomme på, for selv om de stressede kommer tilbake på noenlunde samme arbeidsnivå som før stressepisoden, kunne resultatene tyde på at mange fortsatt opplever at de har noen utfordringer, mens andre ser ut til å ha kommet seg fullt ut, utdyper Dalgaard.

De tidligere pasientene forteller om mangel på overskudd, søvnproblemer og et behov for å trekke seg tilbake sosialt.

Hjernen vs. følelsene

Man kan spørre seg selv hvorfor det er så stor forskjell på målingene og følelsene.

Hvorfor viser målinger av hjernen at pasientene klarer seg rimelig godt, når de selv føler at de fortsatt strever med konsekvenser i hverdagen?

En mulig forklaring kunne være at folk har fastholdt et syn på seg selv som en stresset person, selv om symptomene kanskje er i tilbakegang.

Det mener Vita Ligaya Dalgaard imidlertid ikke er tilfellet her:

– Det kan selvfølgelig ikke avvises, men det ser ut som om de rapporterer betydelig flere kognitive utfordringer, søvnproblemer og opplever tilværelsen som stressende. Den forskjellen tror jeg ikke bare hviler på at de bare tror de er mer stresset, sier hun.

Det er velkjent at nevropsykologiske tester ikke alltid stemmer overens med subjektive opplevelser.

– Men man bør være oppmerksom på at selv mindre reduksjoner i kognitive funksjoner kan virke plagsomme i hverdagen. Budskapet er at det tar noen tid å komme seg, og kommentarer tyder på at mange trenger å restituere i hverdagen – både på jobben og i fritiden, forklarer Vita Ligaya Dalgaard.

Hverdagen er en kompleks oppgave for hjernen

Det er ikke uvanlige at pasientene scorer mye dårligere når de beskriver symptomene sine selv enn i de nevropsykologiske testene, forteller Nanna Hurwitz Eller.

– Det kan ha noe å gjøre med at forsøkspersonene har opplevd at de ikke har fungert så godt, og derfor blir mer oppmerksomme på feil. Andre som gjør tilsvarende feil, har kanskje lettere for å feie det til side, fortsetter hun.

Samtidig er det mulig at kognitive utfordringer oppleves mer problematisk i hverdagen når de tidligere stresspasientene skal gjøre mange ting samtidig enn når de sitter foran en datamaskin og bare skal løse én oppgave.

– Det kan være at man i hverdagen opplever ulike problemstillinger, noe kognitive tester ikke fanger opp. Testene måler noe veldig spesifikt, som handler om å huske, men det å leve i en hverdag er mye mer komplekst, sier Eller.

– Man hører ofte at tidligere stresspasienter sier de kan utføre selv krevende oppgaver så lenge de ikke må ha for mange baller i luften samtidig, fortsetter hun.

Referanse:

Vita Ligaya Dalgaard mfl.: Cognitive impairments and recovery in patients with work-related stress complaints – four years later, Stress - The International Journal on the Biology of Stress, 2020. Sammendrag DOI: doi.org/10.1080/10253890.2020.1797673

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS