Hvordan påvirker foreldrepermisjon opplevelsen av å være mamma og pappa?

Det har den svenske forskeren Monica Lidbeck sett nærmere på

– Å bli foreldre er en av de største forandringene i livet. Det å ta vare på småbarn påvirker både foreldrerollene og dynamikken i hele familien, sier Lidbeck i en pressemelding. Hun er for tiden doktorgradsstipendiat i psykologi ved Göteborgs universitet.

Studien hennes viser at fedrene som tok omtrent halvparten av foreldrepermisjonen mens barna var små, følte seg mindre stressa og mer trygg i foreldrerollen enn de som tok kortere foreldrepermisjon enn partneren.

De som hadde tatt minst pappaperm, rapporterte om det høyeste foreldrestresset.

Følelser rundt det å være mamma og pappa

Hensikten med Lidbecks studie var å finne ut av hvordan foreldres fordeling av foreldrepermisjon påvirket foreldrene og familielivet.

Det var 280 foreldre som svarte på en spørreundersøkelse da barna var seks måneder og 18 måneder gamle.

Resultatene viser ingen tydelig forskjell i stress hos fedrene da barna var seks måneder. Men ved 18 måneder, da permisjonen var avsluttet, hadde forskjellene økt.

De som hadde tatt kortere permisjon, sa de opplevde mer stress.

I tillegg gjorde Lidbeck tolv grundigere intervjuer med foreldrepar som delte foreldrepermisjon helt likt om hva de synes om fordelingen.

Alle foreldrene fikk spørsmål om familiesituasjonen, hvordan de følte seg som foreldre, hvordan de opplevde støtten fra hverandre, hvordan de oppfattet balansen mellom arbeid og familieliv, og hvordan de opplevde parforholdet.

Stemmer med lignende studier i Norge

– Resultatene fra denne studien rimer godt med det man har funnet i flere studier tidligere, både i Sverige, Norge og andre land, skriver Ragni Hege Kitterød, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), i en epost til forskning.no.

– Fedre tilegner seg verdifull omsorgskompetanse gjennom å ha ansvar for barna alene over en lengre periode mens mor er på jobb, sier hun.

Elin Kvande er professor ved NTNU og har nylig gitt ut bok om foreldrepermisjon sammen med kollega Berit Brandt. De har gått gjennom erfaringene etter 27 år med fedrekvote i Norge.

Og de ser de samme tendensene som Lidbeck og Kitterød.

– Det å være sammen med barnet over lang tid, gjør at fedrene lærer barnet å kjenne, på lik linje med moren, sier Kvande.

– Det hadde de ikke fått muligheten til hvis de bare var sammen på kveldene og i helgene.

De norske forskerne har ikke sett spesielt på fedre som har delt 50/50, slik som Lidbeck, men fedre som har tatt ut hele den norske fedrekvoten.

Vanskelig å sammenligne følelser

Både de svenske og norske undersøkelsene er basert på spørreskjemaer og dybdeintervjuer. Forskerne tar dermed utgangspunkt i hvordan fedre og mødre selv rapporterer at de føler seg.

Dette kan gjør det vanskelig å sammenligne fedre som tar mye permisjon med de som tar kortere permisjoner. Opplevelsen av stress er jo subjektiv.

Hvordan måler man egentlig stress, uten å spørre? Det går for eksempel an å teste nivåer av kortisol i blodet, noe forskere gjør når de skal undersøke stress hos barn i barnehage.

Men her har forskerne basert seg kun på selvrapportering av stress, noe som kan være en begrensning.

Hva er tilknytning?

Til å begynne med – for 27 år siden – hadde norske fedre bare fire uker pappaperm. Nå har de 15.

– På disse 15 ukene skjer det mye, sier Kvande.

Fedrene rapporterer selv at de forstår mer av barnets behov, som for eksempel når de er lei seg, redde, sultne eller bare trøtte.

– Dette er jo barn uten språk som det kan være vanskelig å tyde, sier Kvande.

Jo mer vi forstår barna, jo mer tilknyttet blir vi til dem, ifølge forskerne. Og det er dette som gir trygghet for fedrene og gjør dem mindre stressa.

Familielivet blir lettere

I den svenske studien oppfattet fedre som delte foreldrepermisjonen likt kvaliteten på forholdet som bedre enn de som ikke hadde delt likt. Både mammaene og pappaene mente balansen mellom arbeid og familieliv ble bedre.

De rapporterte at de hadde god støtte fra hverandre, og at de samarbeidet godt om å være foreldre.

Kvande og Brandt fra NTNU mener også at forholdet mellom foreldrene ser ut til å bli bedre når fedrene tar mye foreldrepermisjon.

– Det er fordi de deler mer på arbeidet hjemme, det som på engelsk kalles de tre c-ene: Caring, cleaning and cooking, sier Kvande.

Menn gjør nemlig mer av hus- og omsorgsarbeidet når de tar lange permisjoner.

– Og dette er positivt for forholdet, sier Kvande.

– Både mor og far rapporterer at de får større forståelse for hverandres arbeid og roller når begge har fått erfaring med å ha ansvar alene hjemme, sier Kvande.

Ikke gunstig å jobbe deltid

Kvande forteller at de foreldrene som jobbet deltid i tillegg til perm, rapporterte om mer stress.

– Det å ta permisjon helt ut, var viktig. Fleksible permisjoner ble strevsomt for mange, sier hun.

– Det blir verken god omsorg eller god jobbing, sier hun.

Dette har selvfølgelig mye med hva slags yrker foreldrene hadde, påpeker forskeren.

– Men å prøve å kombinere for mye, fører til stress, sier hun.

Vil ha færre barn

Skal vi tro en spansk studie fra i fjor, påvirker ikke bare foreldrepermisjonen stressnivå og parforhold. Den kan også påvirke fruktbarheten.

Studien viser at menn som tok pappaperm, ønsket seg færre barn.

Studien foreslår at likestillingstiltak som fedrekvoten og pappaperm kan ha endret måten menn i middelhavslandene ser på fruktbarhet.

Dette er blitt et paradoks i Spania, fordi målet med å øke fedrekvoten var å øke fruktbarhet, ikke motsatt, skriver The Guardian.

En av forskerne bak studien foreslår to grunner til at fedrene reagerer på denne måten:

For det første ønsker de å tilbringe mer tid med barnet de allerede har og investere mer i det.

For det andre lærer fedre først nå hvor mye hardt arbeid det faktisk er å ta vare på et barn.

Disse relativt nye erfaringene påvirker derfor preferansene for hvor mange barn de vil ha totalt.

Elin Kvande mener det kan ha med arbeidsmengden å gjøre.

– Fedre får en innsikt i hvor mye arbeid det faktisk er med et barn. Dette er bra fordi det blir større forståelse for hva det er å ha barn innebærer. Det vil muligens igjen ha en positiv virkning på parforholdet, sier Kvande.

Referanser:

Monica Lidbeck: Sharing & Caring. Division of parental leave from a psychological perspective. Doktogradsavhandling ved Göteborgs universitet. Oktober 2020.

Elin Kvande og Berit Brandt: Designing Parental Leave Policy: The Norway Model and the Changing Face of Fatherhood. Bristol University Press. September 2020. DOI: 10.2307/j.ctv13gvj1z

UiT Norges arktiske universitet

– Alle skjevheter mellom kjønnene i dag kan stort sett forklares med at kvinner gjør mer hjemme