– Konsentrasjon handler om å forstå hva som er viktig her og nå og å klare å holde fokuset på det. Denne evnen ligger i pannelappen, frontalt i hjernen. Det er noe av det siste som blir ferdig fordi det er så komplisert.

Det sier psykologiprofessor Lin Sørensen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Best rundt 40

I studier har det vist seg at voksne i snitt klarer å konsentrere seg i rundt fem timer. Unge opp mot 18 år klarer omtrent en time.

For barn i barneskolealder ligger snittet enda lavere, men med store individuelle forskjeller.

– Men det er viktig å huske at konsentrasjon avhenger av type oppgave. Tallene kan derfor være høyere enn studiene viser, sier Sørensen.

Kontrollfunksjonene i hjernen som styrer konsentrasjon, er ikke ferdig utviklet før man er rundt 25 år gammel.

– Toppen nås faktisk ikke før vi er i begynnelsen av 40-årene. Det er den aldersgruppen som klarer å konsentrere seg lengst om en oppgave, forteller Sørensen.

Deretter snur det, og man blir gradvis dårligere på konsentrasjon over tid.

– Men det er grunn til å tro at den livserfaringen man har opparbeidet, kompenserer for dårligere konsentrasjon når man blir eldre. Man blir for eksempel mer effektiv og bedre på å sortere ut det som er viktig, sier Sørensen.

Psykisk sykdom spiller inn

Ifølge Sørensen kan dårlig konsentrasjon ha flere ulike årsaker.

– Noen er rett og slett født med dårligere kontrollfunksjoner, slik at det er vanskeligere for dem å styre konsentrasjonen. Vi vet for eksempel at det gjelder dem som har ADHD. De kan konsentrere seg i mange timer om noe de liker, men har store problemer med å styre konsentrasjonen, sier hun.

Også psykiske sykdom som angst eller depresjon, kan påvirke evnen til å styre konsentrasjonen.

– Hvis man for eksempel har angst, vil mye av konsentrasjonen være rettet mot det man har angst for. Da vil det være vanskelig å konsentrere seg om det som forventes på jobb eller skole. Vi vet også at problemer med konsentrasjon i seg selv kan gjøre deg sårbar for psykisk sykdom, sier Sørensen.

Telefonen har ikke skylden

Mange opplever at tilgang på smarttelefoner, internett og sosiale medier kan være distraherende når de skal konsentrere seg.

Men Sørensen tror ikke at den teknologiske revolusjonen har gjort konsentrasjon vanskeligere.

– Det er ikke noe nytt at vi blir distrahert fra oppgaver vi har foran oss. Men smarttelefonene gjør nok at vi har mer fristende stimuli rundt oss enn før. Da trenger vi kanskje metoder for å regulere oss selv, sier hun.

Hun sammenligner det med å ha lyst til å spise sjokolade selv om vi vet at det ikke er sunt for oss.

– Det er den samme mekanismen som slår inn når vi er på Instagram eller spiller spill, som når vi spiser noe søtt. Men de aller fleste klarer å kontrollere det helt fint.

Sørensen tror at det er et større hinder at mange setter for høye krav til seg selv.

Hun sier det er lurt å lære seg selv å kjenne slik at man har realistiske forventninger. Når man kjenner sine styrker og svakheter, kan man legge opp konsentrasjonsarbeidet med nok pauser og variasjon.

– Da vil de fleste merke at det også blir lettere å unngå prokrastinering. For dem som synes det er vanskelig å senke kravene, vet vi at det kan hjelpe med selvmedfølelse- eller mindfullnessteknikker, forteller hun.

Å prokrastinere betyr å utsette gjøremål til fordel for midlertidige, mer lystbetonte aktiviteter, selv om man vet utsettelsen vil ha negative konsekvenser.

Lær mer om konsentrasjon og konsentrasjonsvansker i episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER