Hjernen kan gjøre oss overvektig

Hjernen vår husker den høyeste vekta vi har hatt, og prøver hele tiden å komme tilbake til dette toppunktet.

Published

– Det er svært viktig å forebygge overvekt og fedme før vår egen hjerne begynner å forsvare den høye vekta, sier overlege Bård Kulseng ved St.Olavs Hospital.

Kroppen har et eget system for å regulere energibalansen i kroppen.

– Dette systemet «husker» den høyeste vekta vi har hatt og forsøker hele tiden å skaffe nok energi for å komme tilbake til denne vekta, forteller Kulseng.

Kroppens energibalanse – og dermed vekt – styres med andre ord både psykisk og fysisk. Det er blant annet dette som gjør det så krevende å holde vekta nede etter slanking.

– Denne mekanismen, som styres av hjernen og sentralnervesystemet, er utviklet fra tidenes morgen, og har vært gunstig i et evolusjonsperspektiv.

– Men i vårt moderne samfunn med helt andre livsbetingelser, mindre fysisk aktivitet og nærmest ubegrenset tilgang på mat, kan kroppens eget ønske om å sikre energi og vekst føre til overvekt og fedme, sier Kulseng.

Han forsker på hva som driver våre matvalg i forskningsprosjektet «Matinntakets økologi» ved Universitetet for miljø og biovitenskap, og er også leder for Regionalt senter for behandling av syklig overvekt i Midt-Norge.

To systemer styrer matinntaket

Kroppens ønske om å vende tilbake til den høyeste vekta vi har hatt, styres av det som kalles homeostatisk kontroll.

– Styrken i det homeostatiske systemet varierer mye fra individ til individ. Hos noen fører det til alt for stort matinntak, overvekt og fedme, mens andre ikke får slike problemer i det hele tatt, sier Kulseng.

De har en motregulator, en slags vekttermostat, der kroppen selv sørger for å øke forbrenningen hvis de har spist for mye.

– Felles for alle er imidlertid at dette systemet bunner i genetiske forskjeller og kroppens egne reguleringssystemer, og i liten grad er lært eller påvirket av miljøet rundt deg, forklarer Kulseng.

Det andre systemet som påvirker matinntaket vårt, såkalt hedonisk kontroll, er derimot i stor grad lært gjennom sansene våre og sosiale forhold. 

– Det hedoniske systemet sørger for at vi har matlyst og faktisk får i oss mat. Denne mekanismen påvirkes av situasjonen vi er i. God matlukt kan øke appetitten, kjedsomhet kan føre til småspising, mens fokus på andre ting kan fjerne sultfølelsen.

– Denne egenskapen gjør også at vi holder oss unna mat som lukter surt eller smaker galt, sier Kulseng.

Det hedoniske system er knyttet til hjernens belønningssenter og gjør at vi spiser like mye ut fra nytelse og velvære som ut fra energibehov. Resultatet kan lett bli for høyt energiinntak.

Og fordi det homeostatiske system har som oppgave å verne om kaloriene vi har fått i oss, fører det til overvekt.

Forskerne kjenner ganske godt til hvilke hormoner som styrer kroppens reguleringssystemer, men det mangler fortsatt kunnskap om hvilke genetiske forutsetninger som ligger bak. Dette forskes det mye på.

Viktig å forebygge

Kroppens egen trang til å vende tilbake til sin høyeste vekt, gjør at mange bokstavelig talt ville få et lettere liv hvis man klarer å forebygge unormal vektøkning.

– La oss tenke oss to tvillinger som begge veier 100 kilo. Den ene har slanket seg ned fra 120 til 100 kilo, mens den andre aldri har veid mer enn 100 kilo.

– Den ene vil «huske» 120 kilo, og alltid måtte kjempe mot å komme dit igjen. Den andre vil ikke ha tilsvarende utfordring. Derfor er det svært viktig å forebygge vektøkning – før hjernen forsvarer den høye vekta. Klarer vi å få til det, har vi kommet langt, sier Kulseng.

Tarmbakteriene har en hånd på hjernen

Det forskes nå mye på hvordan mekanismene i hjernen som regulerer kroppens energisystem og styrer matinntaket vårt, også påvirkes av bakterier i tarmen. Og bakteriefloraen påvirkes av maten vi spiser.

– Jeg har stor tro på magefølelsen, smiler Kulseng.

– Maten vi spiser virker inn på bakteriefloraen som igjen påvirker reguleringssenteret i hjernen. Hos noen er denne påvirkningen så kraftig at det gir et avhengighetsforhold.

– Denne mekanismen ligger bak avhengighet, enten det gjelder sukker, alkohol, nikotin eller annet, sier han.