Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Rehabilitering er helt avgjørende for at de som rammes av slag, skal bli mest mulig uavhengig av hjelp fra andre, sier Liss Marita Solbakken.
– Rehabilitering er helt avgjørende for at de som rammes av slag, skal bli mest mulig uavhengig av hjelp fra andre, sier Liss Marita Solbakken.

Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?

Rundt 12.000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Forsker Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.

Symptomene på hjerneslag kan være lammelser og tap av følelse i arm eller bein, lammelse i ansikt og vansker med språk eller tale. I tillegg kan hjerneslaget gi problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon.

Ved hjerneslag skades og dør hjerneceller og derfor er det viktig å komme raskt til sykehus for behandling. Å få akutt behandling kan være avgjørende for hvor store utfall pasienten får.

– Slag er en akutt hendelse og de fleste vet ikke så mye om hjerneslag. Mange opplever nok en usikkerhet, fordi det er en så stor omveltning å få et hjerneslag, sier Liss Marita Solbakken.

Hun er forsker ved OsloMet og studerer oppfølgingen til slagrammede i den første tiden etter utskrivelse fra sykehuset.

Tall fra Helsedirektoratet viser at rundt en tredjedel av de slagrammede kommer raskt tilbake til tidligere funksjonsnivå. Cirka en tredjedel blir noe svekket, men kan bo hjemme med hjelp. Den siste tredjedelen blir alvorlige svekket og må på sykehjem eller er døde etter det første året.

Dødeligheten av hjerneslag har gått ned i de senere år og ligger nå i underkant av 25 prosent.

Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet av hjerneslag.
Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet av hjerneslag.

Tren på det du vil bli god på

Hjerneslag kan ramme både eldre og unge. De fleste er godt voksne, men samtidig er 21 prosent av de slagrammede under 65 år. De står midt i livet når slaget rammer. De er fortsatt yrkesaktive, og mange av dem har barn og ungdommer som skal følges opp.

– Rehabilitering er helt avgjørende for at de som rammes av slag skal bli mest mulig uavhengig av hjelp fra andre, fremhever Solbakken.

– Oppgaveretta trening er bra, som for eksempel å lære å gå igjen, bruke bestikk og håndtere telefon.

Det betyr at du må trene på oppgaven du ønsker å bli god på.

Tidligere forskning viser også at mange har store fordeler av å trene i hjemmet, for da trener du på de daglige aktivitetene du ønsker å mestre og kan få gjort det mange ganger. Ofte er det jo i hjemmet en del av utfordringene i hverdagen er, og det er kanskje ikke heller før du kommer hjem at du oppdager noen av utfordringene.

Man kan oppleve at man glemmer ting, har vansker med å orientere seg og at man er mer sliten.

– Hvis du oppdager nye utfordringer når du har kommet hjem, må du ikke være redd for å ta kontakt med terapeuter i kommunen for råd og oppfølging, sier Solbakken.

Om hjerneslag

Det vanligste er et hjerneinfarkt på grunn av en blodpropp i hjernen. Den andre tilstanden er hjerneblødning.

Forskning har også vist at det er best for slagrammede å komme raskt til behandling på et sykehus. Riktig behandling vil gjøre slagsymptomene mindre, spesielt de som har store funksjonshemninger.

Risikofaktorer har med livsstilen og blodsirkulasjonen å gjøre, for eksempel røyking, blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol.

Snakk med andre

Hun tror mange kan ha nytte av å snakke med andre som har vært gjennom et hjerneslag.

– Det kan være godt å dele erfaringer med hverandre. Å snakke med noen som har opplevd det samme som deg kan være godt. Du kan lære av deres historier, se deres fremgang og gi og få positiv støtte. Dette kan oppleves som motiverende.

Samtidig er det til god hjelp å lære mer om slag og rehabilitering.

– Spør andre slagrammede, legen din eller terapeutene dine om det du lurer på. Det gjør deg i stand til å vite hva du selv kan gjøre og hva du kan forvente av andre, råder Solbakken.

– Det beste er at du er en aktiv deltaker i din egen rehabilitering, og at du deler dine erfaringer med fysioterapeuten slik at aktivitetene tilpasses deg og det du har satt deg som mål.

Råd til pasienten

Stipendiat Liss Marita Solbakken har følgende råd til dem som blir rammet av hjerneslag:

1. Tenk gjennom hva som er viktig for deg å få til og del det med dem som kan hjelpe deg å oppnå målene.

2. Snakk med andre som har gjennomgått hjerneslag. Ta gjerne kontakt med en av slagforbundene.

3. Vær aktiv! Repetisjon og variasjon av aktiviteter er viktig for å komme seg etter et hjerneslag.

4. Dyrk mestringsfølelsen. Vær oppmerksom på både stort og smått av fremgang og det du har fått til ved å trene på dine utfordringer.

5. Gi beskjed til din lege eller fysioterapeut hvis du oppdager vansker med noe etter at du kommer hjem fra sykehus.

Referanser:

Stina Lou mfl.: Stroke patients' and informal carers' experiences with life after stroke: an overview of qualitative systematic reviews. Disability and Rehabilitation, 2017. Sammendrag. Doi:10.3109/09638288.2016.1140836

Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje - Hjerneslag 2017. 2021.

Hild Fjærtoft mfl.: Norsk hjerneslagregister - Årsrapport 2019 - Med plan for forbedringstiltak. Rapport fra St. Olavs Hospital, 2020.

Liss Marita Solbakken mfl.: Patients' experiences of involvement, motivation and coping with physiotherapists during subacute stroke rehabilitation - a qualitative study. European journal of physiotherapy, 2022. Doi:10.1080/21679169.2022.2032825

Powered by Labrador CMS