For første gang i Norge har økonomer og hjerneforskere gått sammen for å studere hvordan hjernen reagerer på urettferdig og rettferdig fordeling av penger. (Foto: Scanpix, Science photo library)
Derfor godtar vi at noen tjener mer enn andre
Tilliten til hele vårt skattesystem kan være basert på en del av hjernen kalt striatum.
En ansamling av nerveceller i hjernens basalganglier, i den dypeste delen av hver av de to storhjernehemisfærene.
Har betydning for samordningen av muskelbevegelsene og er normalt knyttet til motorisk funksjon.
Denne delen av hjernen er involvert i en rekke sykdommer og lidelser, som for eksempel Parkinsons sykdom, Huntingstons sykdom, ADHD og Tourettes syndrom.
Stratium tilhører basalgangliene i hjernen. Basalgangliene er hjernekjerner som er ansamlinger av nerveceller som ligger dypt i begge de to hjernehalvdelene i storhjernen.
Kilde: Store norske leksikon og Karolinska Institutet.
500 til deg og 500 til meg – for 30 og 90 minutters arbeid. Føles det bra? Ikke så bra som om beløpet blir fordelt rettferdig, viser en ny hjernestudie.
For første gang i Norge har økonomer og hjerneforskere gått sammen for å studere hvordan hjernen reagerer på urettferdig og rettferdig fordeling av penger.
Det er nemlig et område i hjernen vår som bestemmer hva vi føler når vi blir konfrontert med inntektsfordelinger. Dette området i hjernen heter striatum og er vårt belønningssenter.
Alexander W. Cappelen, professor i samfunnsøkonomi ved NHH. (Foto: NHH)
- Hjernen vår setter pris på både penger og rettferdighet. Begge deler påvirker aktiveringen i hjernens belønningssenter. Dette kan forklare hvorfor mange er villige til å ofre penger til seg selv for å oppnå en mer rettferdig fordeling, sier Alexander W. Cappelen, professor i samfunnsøkonomi ved NHHs The Choice Lab.
Testet ulik innsats opp mot lønn
Studien ble gjort som et eksperiment på 47 mannlige forsøkspersoner. Først ble forsøkspersonene satt til å gjøre noen kjedelige arbeidsoppgaver i henholdsvis 30, 60 og 90 minutter.
Deretter ble hjerneaktiviteten deres målt i en MR-maskin. Mens aktiviteten i striatum ble observert, fikk mennene opp 51 ulike forslag til fordeling av lønn mellom seg og en annen. De ble så bedt om å vurdere disse fordelingene.
Ett eksempel kunne være:
Du arbeidet: 30 minutter.
En annen arbeidet: 90 minutter.
Du tjener: 120 kroner.
Den andre tjener: 880 kroner.
Hvordan mennene likte utfallet ble vurdert på en skala fra -5 til + 5, hvor – 5 var svært dårlig og + 5 var svært godt.
Cappelen forklarer at gruppen besto av bare menn fordi jo likere en gruppe er, dess lettere er det å se effekten av forskjellene man gjør i eksperimentet – i dette tilfellet ulik arbeidstid. Han presiserer at det ikke er grunn til å tro at effekten skal være annerledes for kvinner, blant annet fordi tidligere studier ved The Choice Lab viser at det ikke er en forskjell på hvordan kvinner og menn oppfatter rettferdighet og ulikhet.
Aksepterer ulikhet så lenge den er rettferdig
Forskerne fant at aktiviteten i striatum ble påvirket av i hvilken grad inntektsfordelingen ble opplevd som rettferdig. Jo høyere aktivitet, jo mer rettferdig.
- Vi fant at striatum aktiveres mer dersom ulik fordeling av inntekt vurderes rettferdig enn om den vurderes som urettferdig, sier Kenneth Hugdahl, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.
De fant også at mer rettferdighet hadde samme type effekt i striatum som mer penger til seg selv.
Annonse
For eksempel ble striatum bare til en viss grad aktivert når forsøkspersonen fikk høyest lønn, men fordelingen var urettferdig.
- Dette tror vi skjedde fordi belønningssenteret ble aktivert av pengene, men den urettferdige fordelingen trakk belønningen noe ned igjen, sier Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.
- Dette viser at folk verken er fullkomne helgener eller fullkomne egoister, legger Cappelen til.
Ville tilbakevise Nature-artikkel
Bakgrunnen for studien var egentlig en artikkel i Nature, der en amerikansk forskergruppe hadde funnet et bevis i hjernen på at folk misliker ulikhet. Forskerne hadde kommet frem til dette ved å redusere ulikhet, for dermed å se at striatum ble aktivert.
- Vi reagerte på denne tolkningen, for vi hadde i andre studier funnet at mennesker aksepterer ulikhet som reflekterer forskjeller i innsats. Vi ønsket derfor å finne beviset for dette i hjernen, og dermed tilbakevise konklusjonen i Nature-artikkelen, sier Cappelen.
Slik kom altså den første norske nevroøkonomiske studien i gang.
Avhengig av tillit
Cappelen mener denne kombinasjonen av økonomi og hjerneforskning vil kunne ha betydning på helt grunnleggende forhold i samfunnet.
- Det er viktig å forstå mekanismene bak vår rettferdighetssans fordi veldig mange politiske beslutninger handler om hvilke typer ulikheter vi kan akseptere. Skal man ha oppslutning rundt skattesystemet for eksempel, er det viktig at det sammenfaller med det folk opplever som rettferdig, sier Cappelen.
