– Det er veldig viktig for totalinntrykket av musikken at detaljene er gjort riktig, sier musikkforsker Anne Danielsen. Sammen med forskerkollega Guilherme Schmidt Câmara leter hun etter svaret på hva disse detaljene er.

De vet det finnes noen grunnleggende regler for lyd og timing, som de aller fleste som lager musikk forholder seg til.

Få er likevel klar over hva de egentlig gjør for å få det til å låte riktig.

– Når vi snakker med musikere og produsenter, blir det tydelig at de bare justerer lyder automatisk for å time riktig – det er en form for taus kunnskap, sier Câmara.

For å sette ord på kunnskapen har forskerne studert hva som påvirker når vi oppfatter at en lyd skjer.

De har funnet et mønster og ser at oppfatningen av tidsplassering henger tett sammen med formen på lyden – om den er myk eller skarp, kort eller lengre og mer ujevn.

Lyden har et rytmisk senter

Å time lydene fra alle instrumenter sånn at musikken høres bra ut er avgjørende, men de ulike tonene spilles ikke nødvendigvis når du hører dem.

– Forskere har tidligere regnet med at vi oppfatter tidsplasseringen i begynnelsen av lyden, men har ikke problematisert hva som skjer når de har forskjellig form, sier Danielsen.

Lyden har et rytmisk senter. Ser du for deg en lydbølge, er dette senteret nær toppen av bølgen, og det er faktisk der og ikke der den starter, at du oppfatter at lyden er plassert.

– Er lyden skarp, sammenfaller starten med dette rytmiske senteret. Mens i en lengre og mer ujevn lyd oppfatter vi at senteret er plassert lenge etter at lyden faktisk har startet.

For å treffe en beat, eller for å spille sammen i et band, må musikere tune seg inn på hverandre og treffe riktig.

– Hvis du har en myk lyd, og den skal høres nøyaktig på beaten, så må du plassere den litt tidlig for at den skal erfares som det, sier Danielsen.

Eksperimenter avslører musikernes strategier

For å undersøke dette har Câmara gjennomført kontrollerte eksperimenter med dyktige gitarister, bassister og trommiser.

– Alle fikk en rytmisk referanse, et enkelt groovemønster som går igjen i mange sjangre. Så skulle de spille til det på tre forskjellige måter: enten rett på beaten, litt bak, eller litt foran, forklarer han.

Slik får han testet hvordan de oppfatter tidsplasseringen til forskjellige lyder og hvordan de spiller for å time dem til en beat.

Etter eksperimentene spurte de musikerne hva de hadde prøvd å gjøre.

– De bruker sine egne ord, for eksempel at de spiller seigere eller tyngre når de skal treffe bakpå. Det passer godt overens med det vi ser som et mønster med å påvirke lyden i stedet for bare plasseringen.

Danielsen påpeker at det å time sitt eget spill til en beat er noe musikere øver på, så det er noe alle tenker over.

– Hvordan de bruker lyden for å kommunisere timingforskjellene, er de derimot mye mindre bevisste på, sier hun.

Musikere manipulerer lyd og tid for å treffe sjanger

Forskerne mener hvordan du oppfatter lyd i tid er basert på helt grunnleggende psykoakustiske regler, altså hvordan hjernen oppfatter lydsignaler.

Alle musikere tar hensyn til disse mer eller mindre uttalte reglene, men hvordan de gjør det kommer an på hvilken sjanger de spiller innen.

– Hver sjanger har en karakteristisk mikrorytmisk profil. Samba har sin, EDM har sin, hiphop har en annen, sier Danielsen.

I musikkproduksjon ser produsenten lyden foran seg på skjermen og kan vri og vende på musikken gjennom å flytte på hvordan lydene står i forhold til hverandre.

– Produsenter som sitter og lager en groove på en data, de vet dette. De har flyttet lyder frem og tilbake på beaten og erfart at «hvis jeg setter den der, fungerer det, og hvis jeg setter den der fungerer det ikke». Så de lærer gjennom erfaring, og at hvis dette skal høres helt presist ut, så må de flytte litt på lydene.

Kunstig intelligens etterstreber det menneskelige i musikken

Forskerne tror kunnskapen om hvordan ulike typer lyd påvirker timing, kan brukes til å utvikle programvare som lager musikk med bruk av kunstig intelligens.

– Du kan allerede gjøre en sekvens mer groovy og menneskelig så det ikke høres helt mekanisk ut. Hvis du starter med en programmert beat, så kan algoritmene flytte litt på lydene for å påvirke stilen. Hvis algoritmen også tar hensyn til utformingen av lyden, så kan du få en enda større palett av rytmiske forhold som kan forme musikken på en estetisk korrekt måte, sier Câmara.

Når du lytter til musikk, skal det lite til før noe høres feil ut. Det handler om kontekst og om hva slags musikk det er snakk om.

– Når du spiller live, vil du ha en feilmargin. Vi er jo ikke maskiner. Det er alltid en viss mengde asynkronitet, sier Câmara, som selv er musiker.

Selv om det er ørsmå forskyvninger det er snakk om, har vi mennesker et trent øre for å plassere noe i tid ved hjelp av lyd.

– 10–20 millisekunder kan i noen sammenhenger være nok til å høre en forskjell. Det trenger ikke være helt bevisst, men du føler det.

Anne Danielsen påpeker at dette ikke bare gjelder de som jobber med musikk.

– Sammenlignet med det vi oppfatter med øynene, er presisjonen vår på tid og lyd, ekstremt høy. Dette gjør oss svært sensitive for klangforskjeller i rom. Men også når vi skal høre forskjell på stemmer – om noen er sint, lei seg, glad eller irritert – bruker vi finmasket lydinformasjon for å tolke hva den stemmen egentlig kommuniserer, sier hun.

– Det kan virke utrolig smått og ubetydelig, men det er faktisk kjempeviktig informasjon for oss.

Musikk utfordrer sansegrenser

At vi gjennom musikkforskning har funnet psykoakustiske regler for hvordan menneskehjernen oppfatter lyd, sier noe om hvor viktig det er å forske på musikk, mener Danielsen.

– Vi gjør ekstreme ting i musikk. Ved å teste ut grensene for hva vi kan synes er estetisk tilfredsstillende, tester vi også ut persepsjonsapparatet, sier hun.

– Du kan si at musikk hele tiden eksperimenterer med sansene våre. Derfor er musikk et godt forskningsobjekt for å finne ut hvordan vi oppfatter lyd, hvordan vi lytter og hvordan vi strukturerer den i tid.

Referanser:

Guilherme Schmidt Câmara mfl.: Effects of instructed timing on electric guitar and bass sound in groove performance. Journal of the Acoustical Society of America, 2020. Sammendrag. https://doi.org/10.1121/10.0000724

Anne Danielsen mfl.: Where Is the Beat in That Note? Effects of Attack, Duration, and Frequency on the Perceived Timing of Musical and Quasi-Musical. Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance, 2020. Sammendrag.

Guilherme Schmidt Câmara mfl.: Timing Is Everything…Or Is It? Effects of Instructed Timing Style, Reference, and Pattern on Drum Kit Sound in Groove-Based Performance. Music Perception, 2020. Sammendrag. https://doi.org/10.1525/mp.2020.38.1.1

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.