Annonse
Rundt 1800 dansker rammes av hjerneslag hvert år. En sunn livsstil kan redusere risikoen.

Hjerneblødning: Hvordan redusere risikoen?

Rundt 1.500 nordmenn rammes av hjerneblødning hvert år. Det er vanskelig å gripe inn i tide fordi det skjer så raskt. Men det finnes måter å minimere risikoen på.

Publisert

Kan arbeidspress og stress føre til hjerneblødning? Kan risikoen for å bli rammet minimeres? Og hvor mange rammes egentlig av hjerneblødning?

Ifølge tall fra LHL får rundt 12.000 nordmenn hjerneslag hvert år. Det tilsvarer 35 per dag.

Få eller ingen symptomer

85 prosent av tilfellene skyldes en blodpropp i hjernen, mens de resterende 15 prosentene skyldes en blødning i hjernen. Dette tilsvarer rundt 1.500 nordmenn.

Det kan være vanskelig å gripe inn når noen rammes av en hjerneblødning. En hjerneblødning oppstår ofte uten forutgående symptomer, forklarer lege Peter Qvortrup Geisling til DR:

– Ofte er det ingen forvarsel. Noen opplever en liten synsforstyrrelse, hodepine eller svimmelhet. Ofte merker man ingenting i det hele tatt.

Forebygging

Det finnes imidlertid måter å redusere risikoen for hjerneblødning på. Livsstilen har betydning for om du får en blodpropp eller blødning i hjernen, sier Christina Rostrup, klinisk professor i nevrologi ved Københavns Universitet, til Politiken.

– Mangel på mosjon, for mye salt, fett og alkohol kan utløse det, sier hun til Politiken.

– Hvis du vil redusere risikoen, bør du prøve å leve sunt og legge inn fysisk aktivitet i hverdagen – sykle til jobben, gå en tur hver dag, ta trappene i stedet for heisen.

Den generelle forebyggingen av hjerneblødning er å holde øye med blodtrykket når du er over 50 år, ha en sunn livsstil og trene, skriver B.T.

Region Midtjylland anbefaler at du får målt blodtrykket regelmessig hos legen din, begrenser alkoholinntaket og mosjonerer. Sundhedsstyrelsen anbefaler at du trener 30 minutter om dagen med moderat intensitet og minst to ganger i uken med høy intensitet.

I 2018 rapporterte Videnskab.dk at det er lavere risiko for blodpropp eller hjerneblødning hvis du følger kostrådene. Forskerne bak studien, som ble publisert i Plos One, hadde analysert matvanene til 50.000 dansker og sammenlignet resultatene med 2.000 journaler fra deltakere som hadde fått blodpropp eller hjerneblødning.

Studien viste en tendens til at de som fulgte færrest kostråd (tre eller færre), hadde høyere risiko for blodpropp og hjerneblødning enn de som fulgte flest (fire eller flere).

Hanne Christensen, klinisk professor i slagforskning ved Københavns Universitet, uttalte i den forbindelse:

– Et sunt kosthold har en positiv effekt, og det er ingen tvil om at det er en sammenheng.

Kan arbeidspress føre til hjerneblødning?

Christina Rostrup sier til Politiken at stress i seg selv ikke kan utløse en blodpropp eller blødning i hjernen:

– Stress har stor innvirkning på livsstilen din. Du sover for lite, du spiser hurtigmat, du drikker kanskje for mye kaffe og alkohol – alkohol er også en av årsakene til høyt blodtrykk – og du trener for lite. Kombinasjonen av disse tingene sliter på kroppen. Så det er først og fremst livsstilen du har når du er stresset, som er problemet, og bare i mindre grad de økte stresshormonene.

Helle Klingenberg Iversen, klinisk lektor ved Københavns Universitet, påpeker overfor B.T. at det imidlertid er én type stress som ifølge en internasjonal studie med dansk deltakelse ser ut til å være en risikofaktor for hjerneblødning.

– Stress er en risikofaktor når man er i en situasjon der man ikke kan handle på egen hånd. Med andre ord stress der du føler deg fullstendig innelåst. Det er den typen stress som er farlig, sier Iversen, som også er overlege og leder av den danske slagforeningen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS