Det var stor entusiasme sommeren 2021, da de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA) godkjente en helt ny medisin for Alzheimer.

Medisinen, med virkestoffet aducanumab, reduserer avleiringene av beta-amyloid i hjernen. Nettopp slikt plakk er et kjennetegn hos pasienter med Alzheimer.

En enorm forskningsinnsats over flere tiår så altså endelig ut til å bære frukter. I 2023 ble en lignende medisin, med virkestoffet lecanemab, også godkjent for bruk i USA.

Men den europeiske reguleringsmyndigheten for legemidler (EMA), har foreløpig ikke godkjent noen av dem.

Spørsmål om effekt og bivirkninger

Forskning.no skrev i fjor at EMA stilte spørsmål ved hvor effektiv medisinen egentlig er.

Selv om det er vist at medisinen kan fjerne plakk, er det mer usikkert om dette faktisk bremser utviklingen i sykdommen i nevneverdig grad. En nylig studie viste at lecanemab hadde en moderat positiv effekt på svekkelse av tenkeevne etter 18 måneder. Men andre resultater har vært sprikende.

Det har også vært bekymring knyttet til bivirkninger, som små hjerneblødninger og opphovning i hjernen. Slike bivirkninger lå bak to dødsfall i forbindelse med utprøving av en lecanemab.

Men overraskende nok har det vært lite fokus på en annen bivirkning som er dokumentert i studiene:

Krymping av hjernen.

Hjernen krympet mer med medisiner

Et team av forskere fra University of Melbourne har gått igjennom studiene som hittil er gjort på ulike anti-amyloid-medisiner.

Resultatene deres viser at flere typer medisiner ser ut til å ha en urovekkende effekt på hjernevolumet.

les også

Et godt sosialt liv kan styrke hjernen

Det er godt kjent at Alzheimers ofte fører til svinn av hjernevev. Men i forsøkene viste det seg at hjernevolumet sank mer i gruppene som fikk medisiner enn blant deltagere som fikk placebo, altså en narremedisin.

Flere typer medisiner førte til en krymping av hjernevolum. Medisiner som lecanemab gjorde også at de væskefylte hulrommene i hjernen ble større.

Sistnevnte så ut til å henge tett sammen med hjerneblødning og opphovning i hjernen.

Bekymrede fagfolk

Dette er altså slett ingen ukjent bivirkning, men har likevel ikke vært mye framme i lyset før nå, ifølge en nyhetssak i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

De siterer flere bekymrede fagfolk.

– Disse dataene er ekstremt urovekkende, og det er sannsynlig at disse endringene er skadelige, sier nevroforskeren Jonathan Jackson fra Massachusetts General Hospital til Science.

Lon Schneider, leder ved California Alzheimer’s Disease Center ved University of Southern California, påpeker at vi ikke vet hva dette betyr, men at tap av hjernevolum vanligvis ikke er noe godt tegn.

En talsperson fra Eisai, legemiddelselskapet bak lecanemab, sier til Science at krympingen også kan ha uskyldige årsaker. For eksempel at medisinene fjerner plakk og reduserer betennelse.

Etterlyser data

Problemet for øyeblikket er at vi rett og slett ikke et hva som er årsaken til at hjernevolumet krymper blant pasientene som får de nye medisinene.

Vi vet heller ikke hvordan dette slår ut fra pasient til pasient.

Ifølge Science mener nevrolog Madhav Thambisetty ved Johns Hopkins University at vi kunne visst mer dersom legemiddelfirmaene hadde publisert mer detaljerte data fra studiene sine.

For tallene i studiene er oppgitt som gjennomsnitt. Dermed er det for eksempel umulig å se om pasienter som fikk stort svinn av hjernevolum også hadde en forverring i sykdommen, uttaler Thambisetty til Science.

Både han og Scott Ayton, en av forskerne bak den nye gjennomgangen, sier mangelen på detaljerte data bare øker bekymringen.

Referanse:

F. Alves, P. Kallinowski, S. Ayton, Accelerated Brain Volume Loss Caused by Anti–β-Amyloid Drugs: A Systematic Review and Meta-analysis, Neurology, mars 2023. Sammendrag.

les også

Forsker: Dette kjennetegner demens-sykdommen Bruce Willis har fått