Annonse
Førsteforfatteren av studien, Cecilia Hvitfeldt Fuglsang, mener at leger og helsepersonale bør være mer oppmerksomme på sammenhengen mellom migrene og hjerneslag. «Min egen oppfatning er at koblingen mellom migrene og hjerneslag ikke har voldsomt mye fokus der ute», sier hun.

Migrene kobles til liten økt risiko for blodpropp i hjertet og hjerneblødning hos kvinner

Selv om du lider av migrene, er det ingen grunn til panikk, sier forskeren som står bak studien.

Publisert

Migrene rammer hundretusenvis hvert år. Særlig kvinner blir rammet av den voldsomme hodepinen.

I en ny dansk studie er konklusjonen at kvinner som lider av migrene, også er mer utsatt for blodpropp i hjertet.

En del internasjonale studier har vist at migrene er forbundet med økt risiko for blodpropp i hjernen, hjertet og hjerneblødning, forteller førsteforfatteren av den nye studien, Cecilia Hvitfeldt Fuglsang.

– Noen studier har dessuten vist at den økte risikoen for blodpropp i hjernen særlig finnes hos kvinner. Vi ville se om vi kunne finne det i Danmark, sier Fuglsang, som er ph.d.-student i klinisk epidemiologi ved Aarhus Universitet.

Forskningen er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine. Det ble ikke funnet tegn til at blodpropp i hjernen er mer hyppig blant migrenerammede kvinner enn hos menn.

Hva er forskjellen på blodpropp i hjernen og hjerneblødning?

  • Blodpropp i hjernen: En pulsåre i hjernen tettes av en blodpropp. Det gjør at en del av hjernen mister blodforsyningen.
  • Hjerneblødning: En blodåre i hjernen sprekker slik at det dannes en blodansamling i hjernemassen.
  • Hjerneslag er en samlebetegnelse for blodpropp i hjernen og hjerneblødning.

Derimot finner de at det er tilfellet med blodpropp i hjertet og hjerneblødning.

Migreneforsker: «Viktig ny viten»

En tysk epidemiolog og migreneforsker som ikke har vært involvert i den nye studien, mener resultatene er viktig ny viten:

– Selv om koblingen har blitt beskrevet før, tyder resultatene på at det er forskjeller i sammenhengen mellom kvinner og menn, forteller professor Tobias Kurth. Han er forsker ved Universitätsmedizin Berlin.

Også professor og migreneforsker Jes Olesen, som ikke har vært involvert i studien, mener det er en «flott studie». Olesen har forsket på migrene siden 1970-årene og grunnlagt Dansk Hovedpinecenter ved Glostrup Hospital.

Ingen grunn til panikk

Men det er ingen grunn til å få panikk, fastslår Cecilia Hvitfeldt Fuglsang.

– Akkurat som med så mange andre ting, kan man forebygge hjerneslag ved å holde seg sunn og frisk. Å trene og la være å røyke kan gjøre veldig mye for å redusere risikoen, forteller hun.

I tillegg er den økte risikoen ganske beskjeden:

Kvinner med migrene hadde en 18 prosent høyere risiko for en blodpropp i hjertet.

  • De hadde også 9 prosent høyere risiko for hjerneblødning.

Men det er snakk om veldig få personer, tilføyer Cecilia Hvitfeldt Fuglsang.

Effekt av medisiner eller migrene?

Selv om effektene er små, bør de mane til ettertanke, mener hjerne- og migreneforsker Jes Olesen.

Slik har forskerne gjennomført studien

  • Forskerne har analysert data fra Danmarks Statistik fra 1996 til 2018. De har sett nærmere på dansker fra 18 til 60 år som brukte migrenemedisin. 
  • Det gjaldt 179.680 migrenerammede kvinner og 40.757 migrenerammede menn. Det var altså mer enn fire ganger så mange kvinner.
  • I tillegg er det rapportert om folk har blitt rammet av hjerneslag.
  • Av de migrenerammede kvinnene var 929 blitt rammet av blodpropp i hjertet, 510 av hjerneblødning og 1.016 av blodpropp i hjernen
  • Av de migrenerammede mennene var 548 blitt rammet av blodpropp i hjertet, 364 av hjerneblødning og 101 av blodpropp i hjernen
  • Forskerne har sammenlignet risikoen for de tre typene hjerneslag kjønnene imellom.
  • De har tatt høyde for inntekt, diabetes, overvekt og andre helsedata.

Han påpeker imidlertid at det fortsatt er usikkert om den økte risikoen bør tilskrives migrenen eller migrenemedisinen. I den nye studien tok forskerne for seg personer som tar migrenemedisin.

– Derfor kan man spørre om det er en effekt av medisinene eller av å ha migrene. Det bør følges opp av mer forskning, sier Olesen.

Professor og migreneforsker Matthias Eikermann, som er tilknyttet Albert Einstein College of Medicine i New York, peker også på utvalget av pasienter, ut fra medisinbruk.

Han bemerker at migrenemedisin også brukes mot andre lidelser.

Cecilia Hvitfeldt Fuglsang anerkjenner at det er en risiko for feil og forteller at de skriver om denne problemstillingen i artikkelen. Men hun tror ikke det har så stor betydning:

– I Danmark kan man bruke medisinene til klyngehodepine i tillegg til migrene. Klyngehodepine er imidlertid en relativt sjelden sykdom, og vi antar at risikoen for feil derfor er liten, utdyper hun.

Bør være mer oppmerksomme på koblingen

Fuglsang mener at leger og helsepersonell bør være mer oppmerksomme på sammenhengen mellom migrene og hjerneslag.

– Koblingen har fått lite oppmerksomhet, sier hun.

Hun påpeker at man bør ta det med i ligningen – sammen med diabetes, røyking og andre risikofaktorer for hjerneslag – når man bredt vurderer en pasient.

Et poeng tyske Tobias Kurth støtter:

– Det understreker betydningen av å ta med migrene i betraktning i risikovurderingen av hjerte-kar-sykdommer, forteller han.

Medisinsk forklaring mangler fortsatt

Så langt er det bare funnet statistiske sammenhenger – såkalte korrelasjoner – mellom migrene og hjerneslag. Foreløpig er forklaringen ukjent.

– Det finnes ulike teorier, sier Fuglsang.

– Noen mener at migrene skaper en betennelsestilstand i kroppen. Andre mener at migrene gjør at man lever litt mer usunt og ikke kan trene så mye.

– Vi ser også at folk som har migrene, har tendens til økt blodtrykk, forklarer hun.

– Vi har heller ikke noen god forklaring på kjønnsforskjellene. Kjønnshormoner kan kanskje ha en sammenheng med både migrene og med blodpropp. Kvinner har en høyere risiko for blodpropp etter overgangsalderen. Derimot ser vi at kvinner opplever færre migrenetilfeller etter overgangsalderen, forteller Fuglsang.

Referanse:

Cecilia Hvitfeldt Fuglsang mfl.:  Migraine and risk of premature myocardial infarction and stroke among men and women: A Danish population-based cohort study. PLoS Med, 2023. DOI: 10.1371/journal.pmed.1004238

Så mange lider av migrene

  • Ifølge danske beregninger har en av ti (ti prosent) voksne migrene i løpet av et år. Internasjonale studier tyder imidlertid på at det i verden er omkring én av sju (15 prosent).
  • Flere kvinner enn menn har migrene.
  • Én av fire 4 kvinner opplever migrene i løpet av livet.
  • Migrene rammer ofte yngre aldersgrupper i yrkesaktiv alder. Forekomsten av migrene er høyest i alderen 35 til 39 år.
  • Migrene er også hyppig blant barn i skolealderen. Sju prosent av disse opplever migrene i løpet av et år.

Kilde: Nationalt Videnscenter for Hodepine

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS