Førsteforfatteren av studien, Cecilia Hvitfeldt Fuglsang, mener at leger og helsepersonale bør være mer oppmerksomme på sammenhengen mellom migrene og hjerneslag. «Min egen oppfatning er at koblingen mellom migrene og hjerneslag ikke har voldsomt mye fokus der ute», sier hun.
(Foto: SpeedKingz / Shutterstock / NTB)
Migrene kobles til liten økt risiko for blodpropp i hjertet og hjerneblødning hos kvinner
Selv om du lider av migrene, er det ingen grunn til panikk, sier forskeren som står bak studien.
Migrene rammer hundretusenvis hvert år.
Særlig kvinner blir rammet av den voldsomme hodepinen.
I en ny dansk studie er konklusjonen at kvinner som lider av migrene, også er mer utsatt for blodpropp i hjertet.
– En del internasjonale studier har vist at migrene er forbundet med økt risiko for blodpropp i hjernen, hjertet og hjerneblødning, forteller førsteforfatteren av den nye studien, Cecilia Hvitfeldt Fuglsang.
– Noen studier har dessuten vist at den økte risikoen for blodpropp i hjernen særlig finnes hos kvinner. Vi ville se om vi kunne finne det i Danmark, sier Fuglsang, som er ph.d.-student i klinisk epidemiologi ved Aarhus Universitet.
Forskningen er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine. Det ble ikke funnet tegn til at blodpropp i hjernen er mer hyppig blant migrenerammede kvinner enn hos menn.
Hva er forskjellen på blodpropp i hjernen og hjerneblødning?
- Blodpropp i hjernen: En pulsåre i hjernen
tettes av en blodpropp. Det gjør at en del av hjernen mister blodforsyningen.
- Hjerneblødning:
En blodåre i hjernen sprekker slik at det dannes en blodansamling i
hjernemassen.
- Hjerneslag
er en samlebetegnelse for blodpropp i hjernen og hjerneblødning.
Derimot finner de at det er tilfellet med blodpropp i hjertet og hjerneblødning.
Migreneforsker: «Viktig ny viten»
En tysk epidemiolog og migreneforsker som
ikke har vært involvert i den nye studien, mener resultatene er viktig ny
viten:
–
Selv om koblingen har blitt beskrevet før, tyder resultatene på at det er
forskjeller i sammenhengen mellom kvinner og menn, forteller professor Tobias
Kurth. Han er forsker ved Universitätsmedizin Berlin.
Også
professor og migreneforsker Jes Olesen, som ikke har vært involvert i studien,
mener det er en «flott studie». Olesen har forsket på migrene siden 1970-årene
og grunnlagt Dansk Hovedpinecenter ved Glostrup Hospital.
Ingen grunn til panikk
Men det er ingen grunn til å få
panikk, fastslår Cecilia Hvitfeldt Fuglsang.
–
Akkurat som med så mange andre ting, kan man forebygge hjerneslag ved å holde
seg sunn og frisk. Å trene og la være å røyke kan gjøre veldig mye for å
redusere risikoen, forteller hun.
I
tillegg er den økte risikoen ganske beskjeden:
Kvinner med migrene hadde en 18 prosent
høyere risiko for en blodpropp i hjertet.
- De hadde også 9 prosent høyere risiko
for hjerneblødning.
Men det er snakk om veldig få personer, tilføyer Cecilia Hvitfeldt Fuglsang.
Effekt av medisiner eller migrene?
Selv om effektene er små, bør de mane til
ettertanke, mener hjerne- og migreneforsker Jes Olesen.
Slik har forskerne gjennomført studien
- Forskerne har analysert data fra Danmarks
Statistik fra 1996 til 2018. De har sett nærmere på dansker fra 18 til 60
år som brukte migrenemedisin.
- Det gjaldt 179.680
migrenerammede kvinner og 40.757 migrenerammede menn. Det var altså mer
enn fire ganger så mange kvinner.
- I
tillegg er det rapportert om folk har blitt rammet av hjerneslag.
- Av
de migrenerammede kvinnene var 929 blitt rammet av blodpropp i hjertet, 510
av hjerneblødning og 1.016 av blodpropp i hjernen
- Av
de migrenerammede mennene var 548 blitt rammet av blodpropp i hjertet, 364 av
hjerneblødning og 101 av blodpropp i hjernen
- Forskerne har sammenlignet risikoen for de tre typene hjerneslag kjønnene
imellom.
- De har tatt høyde for inntekt,
diabetes, overvekt og andre helsedata.
Han
påpeker imidlertid at det fortsatt er usikkert om den økte risikoen bør
tilskrives migrenen eller migrenemedisinen. I den nye studien tok forskerne for
seg personer som tar migrenemedisin.
–
Derfor kan man spørre om det er en effekt av medisinene eller av å ha migrene.
Det bør følges opp av mer forskning, sier Olesen.
Professor
og migreneforsker Matthias Eikermann, som er tilknyttet Albert Einstein College
of Medicine i New York, peker også på utvalget av pasienter, ut fra
medisinbruk.
Han
bemerker at migrenemedisin også brukes mot andre lidelser.
Cecilia
Hvitfeldt Fuglsang anerkjenner at det er en risiko for feil og forteller at de
skriver om denne problemstillingen i artikkelen. Men hun tror ikke det har så
stor betydning:
–
I Danmark kan man bruke medisinene til klyngehodepine i tillegg til migrene.
Klyngehodepine er imidlertid en relativt sjelden sykdom, og vi antar at
risikoen for feil derfor er liten, utdyper hun.
Bør være mer oppmerksomme på koblingen
Fuglsang mener at leger og helsepersonell
bør være mer oppmerksomme på sammenhengen mellom migrene og hjerneslag.
–
Koblingen har fått lite oppmerksomhet, sier hun.
Hun
påpeker at man bør ta det med i ligningen – sammen med diabetes, røyking og
andre risikofaktorer for hjerneslag – når man bredt vurderer en pasient.
Et
poeng tyske Tobias Kurth støtter:
–
Det understreker betydningen av å ta med migrene i betraktning i
risikovurderingen av hjerte-kar-sykdommer, forteller han.
Medisinsk forklaring mangler fortsatt
Så langt er det bare funnet statistiske
sammenhenger – såkalte korrelasjoner – mellom migrene og hjerneslag. Foreløpig
er forklaringen ukjent.
–
Det finnes ulike teorier, sier Fuglsang.
–
Noen mener at migrene skaper en betennelsestilstand i kroppen. Andre mener at
migrene gjør at man lever litt mer usunt og ikke kan trene så mye.
–
Vi ser også at folk som har migrene, har tendens til økt blodtrykk, forklarer
hun.
–
Vi har heller ikke noen god forklaring på kjønnsforskjellene. Kjønnshormoner
kan kanskje ha en sammenheng med både migrene og med blodpropp. Kvinner har en
høyere risiko for blodpropp etter overgangsalderen. Derimot ser vi at kvinner
opplever færre migrenetilfeller etter overgangsalderen, forteller Fuglsang.
Referanse:
Cecilia Hvitfeldt Fuglsang mfl.: Migraine
and risk of premature myocardial infarction and stroke among men and women: A
Danish population-based cohort study. PLoS Med,
2023. DOI: 10.1371/journal.pmed.1004238
Så mange lider av migrene
- Ifølge danske beregninger har en av ti (ti prosent) voksne migrene i løpet av et år. Internasjonale studier tyder
imidlertid på at det i verden er omkring én av sju (15 prosent).
- Flere
kvinner enn menn har migrene.
- Én av fire 4 kvinner opplever migrene i løpet av livet.
- Migrene
rammer ofte yngre aldersgrupper i yrkesaktiv alder. Forekomsten av migrene er
høyest i alderen 35 til 39 år.
- Migrene
er også hyppig blant barn i skolealderen. Sju prosent av disse opplever migrene i løpet
av et år.
Kilde: Nationalt Videnscenter for Hodepine
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.