Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Hvis vi tenker på at musikk er laget av mennesker, at det er et slags signal, så gir det mening at empatiske personer reagerer sterkere, mener Agata Zelechowska.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Denne musikken gjør at du ikke klarer å stå i ro
Musikk skaper bevegelse i deg enten du vil eller ei. Mange ting spiller inn, men de låtene som virker sterkest, har særlig ett fellestrekk.
Selv om vi mennesker prøver hardt å stå stille, klarer vi det ikke. Vi gjør hele tiden bevegelser som er nesten usynlige, men målbare, ifølge forskere. Disse bevegelsene forsterkes når vi hører musikk.
Noe musikk har imidlertid en sterkere virkning enn annen. Agata Zelechowska ved Universitetet i Oslo (UiO) har undersøkt hvilken musikk som i størst grad får oss til å røre på oss. Det har resultert i en doktorgrad.
Agata Zelechowska ved Institutt for musikkvitenskap på UiO har undersøkt hvilken musikk som i størst grad får oss til å røre på oss.(Foto: UiO)
– Basert på tidligere studier trodde vi at musikk med et tempo på rundt 120 slag i minuttet (BPM) skulle ha størst sjanse til å skape bevegelse. Dette er også det vi fant i studiene våre, sier Zelechowska, som har musikkpsykologi som sitt forskningsfelt.
Bon Jovi og Lady Gaga
Tidligere forskning har tydet på at 120 BPM er det beste dansetempoet. Kanskje gir det mening når vi tenker på låter som Bon Jovis «It’s my life», Cyndi Laupers «Girls just want to have fun» og Lady Gagas «Bad Romance», som alle ligger rundt 120 BPM.
– Det er også dette tempoet vi bruker når vi tapper spontant med fingrene. Og når vi går, tar vi vanligvis to steg i sekundet, altså 120 steg i minuttet, sier Zelechowska.
Hun har jobbet tett med professor Alexander Refsum Jensenius and postdoktor Victor Evaristo Gonzalez Sanchez, alle ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, UiO.
Forskerne har blant annet arrangert konkurranser der den som står mest stille får 1000 kroner. Så har de fanget folks bevegelser ved hjelp av infrarøde bevegelsessensorer.
Fra NM i stillestand.(Foto: UiO)
Sju minutters stillstand
I flere studier har de slått fast at vi klarer ikke å stå stille. Hodet beveger seg flere millimeter i sekundet og merkbart mer når vi hører musikk. Hodebevegelser sier mye om balanse og svai i kroppen, ifølge Zelechowska.
I studien der forskerne undersøkte tempo og bevegelse, ble rundt 100 deltakere bedt om å stå så stille som mulig i sju minutter. I de minuttene lyttet de til en blanding av stillhet, enkle trommeslag og mer komplekse trommerytmer, de sistnevnte lignet mest på musikk. Lydklippene hadde ulike tempo.
Deltakerne klarte aldri å stå helt stille. Men når lyden ble satt på, ble bevegelsene tydeligere. Ved 120 slag i minuttet var de på det maksimale.
Her kan du høre den lyden som skapte mest bevegelse.
I mors mage
Hvorfor dette tempoet er viktig for mennesker, er det ingen som vet sikkert.
– En mulighet er at vi blir mer følsomme for det når vi ligger i mors mage ved at vi hører på hjerterytmen og bevegelsene hennes. At mor beveger seg i et slikt tempo når hun går, kan tenkes å påvirke oss senere i livet, sier Zelechowska.
Denne teorien har en lang historie og ble blant annet foreslått av Richard Parncutt, en ledende forsker innen musikkpsykologi på 1980-tallet.
En annen mulig forklaring er at vi så ofte bruker beina selv.
– Alle mennesker går, med mindre de har en form for uførhet. Når vi gjentar den samme typen bevegelse hver dag, kan vi tenke oss at også det gjør oss mer følsomme for dette tempoet.
Annonse
Matz Larsson, forsker ved Lund universitet, har påpekt enda en mulighet, nemlig at vi stadig lytter til lyden av stegene vi tar.
Må ha en tydelig rytme
Ifølge Zelechowska er hjernens motoriske områder trolig sentrale. Disse kontrollerer bevegelsene våre.
Annen forskning har tydet på at disse hjerneområdene aktiveres når vi hører rytmisk musikk og kanskje aktiveres de i større grad når vi hører musikk med et kjent tempo, foreslår hun.
Et annet funn fra forskningen til Zelechowska er at en tydelig rytme gir mer bevegelse.
Telespringar er en type norsk folkemusikk med et uregelmessig rytmemønster. Denne musikken ga ikke noen merkbar økning i bevegelse hos deltakerne. Det gjorde derimot elektronisk dansemusikk, som kjennetegnes av en tydelig og klar beat.
De empatiske står minst stille
Hvilke mennesker er det så som får de mest merkbare mikrobevegelsene når de lytter til musikk? Er det de som går mye på konsert? De som liker å danse? De ekstroverte?
Zelechowska undersøkte en rekke variabler. Den som viste seg å være viktigst, var empati.
– Dette var ganske overraskende. Jeg hadde forventet at andre faktorer skulle være viktigere eller iallfall like viktige. For eksempel trodde jeg at de som var ekstroverte ville bevege seg mer enn andre, sier hun.
Slik kan det se ut når man bruker motion capture til å spore bevegelse. Her måles kroppens bevegelser ved hjelp av tjue markører.
Det sistnevnte var nemlig et funn da Geoff Luck og kolleger ved Universitetet i Jyväskylä i Finland analyserte opptak av folk som danset til musikk.
De fant at ulike bevegelsesmønstre hang sammen med personlighetstrekk, for eksempel koblet forskerne ekstroversjon til raskere og flere bevegelser.
Annonse
Musikk som et signal
At empati kan være såpass viktig, virker imidlertid logisk, ifølge forskeren.
– Hvis vi tenker på at musikk er laget av mennesker, at det er et slags signal, så gir det mening at empatiske personer reagerer sterkere, mener hun.
Zelechowska ser funnet i sammenheng med et annet tidligere forskningsresultat, nemlig at empatiske personer er flinkere til å synkronisere bevegelser i dans, både sammen med andre og alene.
Hun og kollegene skriver imidlertid at det er for tidlig å konkludere sikkert om hvordan empati henger sammen med trangen til å bevege seg til musikk. Også effekten av et tempo på 120 BPM på bevegelse må undersøkes nærmere. Forskerne er mer sikre når de slår fast at mennesker ikke klarer å stå stille.
Agata Zelechowska mfl.: Standstill to the 'beat' differences in involuntary movement responses to simple and complex rhythms. In Proceedings of the 15th International Conference on Audio Mostly, 2020. Sammendrag Doi.org/10.1145/3411109.3411139
Richard Parncutt: The perception of pulse in musical rhythm, Action and perception in rhythm and music, 1987.
Geoff Luck mfl.: Effects of the Big Five and musical genre on music-induced movement. Journal of Research in Personality, 2010. Sammendrag Doi.org/10.1016/j.jrp.2010.10.001
