- Det er bevegelsen, ikke bare musikken i seg selv, som gjør at du husker den. Bevegelsen i musikken og bevegelsen du gjør med kroppen er tett bundet sammen, sier Rolf Inge Godøy, som er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Godøy leder forskningsprosjektet “Musikalsk gestikk” (“Musical Gestures”) som skal vise at musikk er nærmere knyttet til kroppen enn man tror. Hamring med fingrene, marsjering, vugging, veiving med armer og ben er ikke bare staffasje, det er en del av musikkopplevelsen, ifølge professoren.
- Erfaringen og kunnskapen vi har om hvilke bevegelser som har frembrakt lyden er en stor del av den, for eksempel kjøkkenlyder. Hva slags materiale brukes og hva blir gjort med det? Når vi hører lyden, klassifiserer vi den etter materiale og bevegelse. Det gjelder også musikk. Når vi hører en musikalsk frase er det bevegelsen vi kjenner igjen, enten det er slag med trommestikker, strøk med en bue, og til og med sirkler i luften som man gjør med instrumentet mens man spiller.
Sjeldent om kroppen
Det tette båndet mellom kroppslige bevegelser og musikalske bevegelser er ifølge musikkviteren ikke viet særlig stor oppmerksomhet i musikkforskningen. Tradisjonelt sees musikk som en uttrykksform med mottager, avsender og innhold, utelukkende basert på lyd. Forskningen dreier seg i all hovedsak om elementer ved musikken selv, som instrumenter, komposisjonsteknikk og lydfenomener.
Godøy hevder imidlertid at forskningsprosjektet ikke bare vil vise, men også beskrive teoretisk det intime forholdet mellom kropp og lyd.
"Rolf Inge Godøy. (Foto: Annica Thomsson)"
- I tradisjonell musikkforskning er oftest kroppen ekskludert. Vi tror at mennesker oppfatter, sanser og husker lyd utfra en bevegelse. Motorikken forsterker hukommelsestekninkken. Det er for eksempel dokumentert at å tappe med fingrene på bordet - eller å spille luftgitar - mens du hører en sang gjør at du husker melodien bedre.
- Vil dere omdefinere begrepet musikk?
- Nei, men vi vil få en dypere forståelse av musikk og vi vil forandre fokus i musikkforskningen, sier Godøy.
Sorterer bevegelser
Godøy og resten av forskningsgruppen arbeider nå med å klassifisere bevegelser eller gester man gjør til musikk bevisst eller ubevisst. Godøy deler musikalske bevegelser inn i tre typer: lydfrembringende, lydakkompagnerende og følelsesbaserte gester, som veiving med armene og andre uttrykk for glede, sorg, aggresjon og hele spekteret av følelser. Men han understreker at de fleste personer blander alle tre formene mer eller mindre under fremføring eller lytting til musikk.
Forskningsprosjektet tar også mål av seg ikke bare å beskrive, men også tilføre noe.
- Vi deltar i et europeisk samarbeid, Congas, som blant annet utvikler teknologi for å gjøre det lettere å skape og styre lyd ved hjelp av datamaskiner, sier Godøy.
Ett tiltak er å bruke en hanske som registrerer håndbevegelser, noe som gir flere muligheter til å lage lyder digitalt enn en enkel mus som bare kan styres opp, ned og til siden. Ett annet er å lage markører på hele kroppen som styrer lydproduksjon med enda flere bevegelsesdata.
- Etter hvert vil vi også undervise i musikkteori og komposisjon ved hjelp av bevisst planlegging ut fra kroppsbevegelser, sier Godøy.
