- Nansens biologiske, naturvitenskapelige tenkning får betydning også for hans humanitære og internasjonale engasjement. Det er tette forbindelser mellom naturvitenskapsmannen og humanisten, sier Carl Emil Vogt.

Han har skrevet en avhandling med klare biografiske trekk: Nestekjærlighet som realpolitikk. Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt, 1920-1930.
Nansen mener flyktningene i Europa må sendes hjem. Eventuelt tvangssendes.

- Han insisterer blant annet på å sende flyktninger tilbake til sovjetdiktaturet. Selv om han kjenner til forholdene der. Det er nok det mest overraskende funnet jeg har gjort, sier Vogt.

Nansen brukte modeller fra naturvitenskapen da han tenkte om samfunnet.

-Han trodde på evolusjon. Derfor gjaldt det også samfunnet. Nasjoner ble sett som organismer som levde og døde. Folk kunne dø ut.

En form for etnisk rensing

Nansen har nærmest et sosialdarwinistisk blikk på flyktningproblemet, påpeker Vogt.

- Hans holdning synes å være: Det er best for et folk å være samlet. Derfor må flyktningene sendes tilbake til nasjonen de tilhører. Selv om det kan bli ubehagelig.

Et annet eksempel på dette er den tvungne utvekslingen av tyrkere og grekere i kjølvannet av krigen mellom Tyrkia og Hellas. En million grekere er flyktninger i Tyrkia.

- Nansen, som var den første Høykommissær for flyktninger, fant ut at man kunne sende de med muslimsk opphav som befant seg i Hellas, den andre veien, til Tyrkia. En tvungen befolkningsutveksling med andre ord. Og en form for etnisk rensing. Men en praktisk mulig løsning. Bortimot en halv million mennesker ble tvangssendt fra Hellas til Tyrkia.

Egne nasjonalhjem – en kongstanke

Vogt mener Nansens sterke engasjement for armenerne tilsvarende best kan forstås ut i fra hans naturvitenskapelige tenkning om nasjoner som organismer og tro på egne autonome områder for folk. Flere hundre tusen armenere flyktet på denne tiden fra folkemordet de ble utsatt for i Tyrkia.

- Nansen satser på et nasjonalhjem for armenerne i Kaukasus. Til tross for det han vet om sovjetstatens undertrykking, informasjon han har fått fra sin medhjelper Vidkun Quisling.

- Egne nasjonalhjem for folk er en kongstanke hos Nansen?

- Ja, det kan du si. Han ser for seg en verden av små nasjoner, en slags verdensføderasjon. Det viser for øvrig også at han er mer påvirket av amerikansk internasjonalisme enn tidligere antatt. Den amerikanske president Woodrow Wilsons syn på nasjonalstaten som utgangspunkt for en ny fredelig verden, tiltaler ham. Nansen er i USA i 1917 og 1918 og forhandler fram matforsyninger til Norge.

Hjelpearbeidet i Russland ingen stor suksess


Neste år, oktober 2011, er det 150 år siden Nansen ble født. Da skal Carl Emil Vogt ha ferdig boka han skriver på nå, en biografi om Nansen. I 2007 kom han ut med Nansens kamp mot hungersnøden i Russland. Der demper han noen av de mange mytene om nasjonalhelten. Som myten om at Nansen hadde stor suksess med sitt hjelpearbeid i Russland.

Av all utenlandsk nødhjelp til ofrene for den store hungersnøden som tok livet av fem millioner mennesker i Russland, Ukraina og Nord-Kaukasus i 1921 og 1922, leverte Nansen og hans organisasjon ikke mer enn tretten prosent. Det viser sovjetiske arkiver Vogt har gått gjennom. Amerikaneren Herbert Hoover derimot, sto for over åtti prosent. Likevel ble den amerikanske innsatsen ikke nevnt med ett ord av Nobelkomiteens formann, da han talte under overrekkelsen av Nobels fredspris til Nansen i 1922.

- Fortjente ikke Nansen fredsprisen?

- Jo. Han fortjente den. Helt klart, svarer Vogt.

Han viser blant annet til at hjelpearbeidet i Russland bare var ett av flere internasjonale prosjekter som nordmannen sto bak. Nansen var helt sentral i Folkeforbundet, forløperen for FN, og en hovedmann i oppbyggingen av en flyktninglovgivning. Et ID-kort for flyktninger, Nansen-passet, sto han også bak.

Europeer og venstreliberaler

Nansen var en praktisk idealist som oppnådde mye, sier Vogt.

- Han hadde en sterk tro på at dersom man klarte å avskaffe krig og avhjelpe nød og fattigdom, ville man også få en fredeligere verden. En løsing av problemene med hungersnød i Russland, ville forhindre at Europa ble oversvømt av flyktninger, mente han. Altså en hjelp til selvhjelp, en moderne tankegang, som får Nansen til å framstå som en venstreliberaler.

Også i den norske Pan Europa-bevegelsen spilte Nansen en sentral rolle.

- Det viser blant annet at han tenkte langt utenfor Norges grenser. Europeeren og venstreliberaleren Nansen er blitt underkommunisert, sier Vogt.

Bakgrunn:

Carl Emil Vogt forsvarer 28. mai sin avhandling “Nestekjærlighet som realpolitikk. Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt, 1920-1930.” ved UiO.