- Bokauksjoner har vi hatt i Norge siden 1600-tallet. I perioden 1750-1815 var det en særlig oppblomstring, og da ble det trykket kataloger for auksjonene. Dette var også en trend internasjonalt, forteller Lis Byberg.

7. desember forsvarer hun doktoravhandlingen sin, Brukte bøker til bymann og bonde. Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815, ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo.

Til daglig underviser hun ved bibliotekarutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

Bruktbøker viktigst

Byberg har gått igjennom rundt 150 bokauksjonskataloger. 109 av disse var dødsboauksjoner knyttet til en bestemt person.

- Jeg har også sett etter forlagskataloger, men bare funnet fire av den typen vi kjenner fra i dag. Kanskje ikke så rart, siden den store bokproduksjonen foregikk i København.

- I Norge ble det i snitt produsert 35 nye bøker i året. Her var det det lokale bruktmarkedet som var viktigst, forklarer Byberg.

Hun viser at personer i høyere sosiale lag importerte bøker privat fra utlandet. Disse bøkene ble senere solgt på bruktbokauksjonene.

- Jeg har funnet flere eksempler på at en person har kjøpt bøker på en auksjon, og så har samme persons boksamling blitt solgt på auksjon igjen fem år senere. Det hadde derfor vært mulig å følge bøkene fra eier via dødsbo til ny eier i flere ledd.

Nyttelitteratur

Bokauksjoner ble holdt over nesten hele landet, fra Trøndelag og sørover, i by og bygd. Lis Byberg mener at det har vært avgjørende for at også folk fra lavere sosiale lag kjøpte bøker.

- Det var ikke naturlig for dem å oppsøke en auksjon hos en storkjøpmann, men var det bokauksjon på den lokale prestegården var terskelen for kjøp vesentlig lavere.

Vanlige folk var mest interessert i å lese om temaer de kunne ha nytte av. Barneoppdragelse, jordbruk, regnelære og medisin var mer populære temaer.

Slik kunne de få bedre avkastning for jorden, skrive formelle brev til kongen og kanskje fremme egen karriere.

Utdanningssamfunnet tar form

For å se hvem som kjøpte bøker har Lis Byberg gått igjennom offisielle auksjonsprotokoller. De viser at embetsstanden stod for 35 prosent av kjøpene.

- Borgerskapet og håndverkere kom på andre plass med hvert fjerde kjøp. Personer i annen manns tjeneste, det være seg fullmektiger, skrivere og tjenere, kjøpte 12-13 prosent av bøkene, mens fem prosent ble kjøpt av bønder, sier Lis Byberg.

Folk flest kunne lese

Forskeren mener det er blitt lest mye mer i de tusen hjem enn det vi har hatt tradisjon for å tro. Forskning fra de siste 10-15 år viser at folk hadde bøker, og selv om de ikke kunne skrive, så kunne de lese.

- På 1800-tallet reiste biskop Peder Hansen rundt på Sørlandet. Han startet 40 leserselskaper for bønder, og fastslo at i fire av fem sogn kunne konfirmert ungdom lese, forteller Lis Byberg.

Hun ser et utdanningssamfunn bygget på bokbasert kunnskap i ferd med å etablere seg allerede for 200 år siden.

- Det gir et nytt bilde av hvordan det sto til med den litterære offentligheten. Gjennom det skrevne ord fikk folk tilgang til nye tanker og ideer. De lærte noe om verden utenfor lokalmiljøet, de var opplyste og involvert i samfunnet.

Les mer:

Alle kjøpte bøker på bokauksjonene mot slutten av 1700-tallet. Pressemelding om disputasen.