- I mange afrikanske land inngår favorisering og tjenester i folks moralske forpliktelser, sier Therese Tjeldflaat.
14. mars forsvarer hun doktoravhandlingen sin ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Tjeldflaat etterlyser økt forståelse av lokale forhold og tradisjoner når det internasjonale samfunn inntar Afrika for å bekjempe korrupsjon.
- Korrupsjon defineres gjerne som alle transaksjoner mellom aktører i privat og offentlig sektor som innebærer at kollektive goder ulovlig blir omgjort til privat anliggende.
- Definisjonen forutsetter at lover er universelle og legitime og det er et klart skille mellom privat og offentlig sfære. Men slik er det ikke i Vest-Afrika, forklarer Tjeldflaat.
Ikke spørsmål om moral
- Virkeligheten er mye mer kompleks. Det er forventet at man hjelper sine egne om man kommer i en maktposisjon, forhandling og gaver er normalt. Derfor kan ikke dette reduseres til et spørsmål om moral og umoral, sier Tjeldflaat.
"- I Afrika er det legitimt å handle i tråd med flere sett av normer, sier historiker Therese Tjeldflaat. "
Tjeldflaat er opptatt av å forstå hva som faktisk foregår og hvordan postkoloniale afrikanske samfunn fungerer. Slik kunnskap burde være utgangspunktet når man skal forstå Afrikas problemer, mener hun.
Den afrikanske postkoloniale staten beskrives ofte som en hybrid, ifølge Tjeldflaat, hvor vestlige institusjoner fra kolonitiden kombineres med uformelle nettverksrelasjoner. Flere normer eksisterer parallelt og på kollisjonskurs med hverandre.
- Men i Afrika er det både legitimt og hensiktsmessig å handle i tråd med flere sett av normer, forklarer historikeren.
Korrupsjon sikret fremtiden
Hun har studert hvordan sameksistensen av normer og lover har påvirket administrativ praksis i skolesektoren Ngaoundéré i det muslimske Nord-Kamerun.
- Innbyggerne benyttet sine nettverk og forhandlinger for å oppnå skoleplass, gode karakterer eller en offentlig stilling. Korrupsjon kunne være det som sikret fremtiden, som for gutten som slo av sju år på alderen for å få begynne på videregående skole på begynnelsen av 1960-tallet, sier Tjeldflaat.
Han var egentlig for gammel, men ba om en fødselsattest som gjorde ham sju år yngre. Det var opplagt at han løy, men utstederne lot guttens drøm om utdanning gå i oppfyllelse.
Verdens mest korrupte
Siden uavhengigheten i 1960 har den offentlige sektor vokst i Kamerun, men på 1980-tallet ble Kamerun rammet av økonomisk krise, og det offentlige trakk seg tilbake.
I skolesektoren ble ansvaret skjøvet over på foreldrene, som måtte betale skolepenger, vedlikehold og lærerlønninger. Parallelt har bruken av private nettverk økt, og økonomiske bestikkelser blir stadig viktigere.
I 1998 ble Kamerun rangert som verdens mest korrupte land av Transparency International.
- Det ga voldsom debatt i media, og en betydelig selvransakelse. Men selv om de fleste tok avstand fra korrupsjon, var det slående hvor ekstremt iøyenfallende den var. Det var nesten umulig ikke å delta, sier Therese Tjeldflaat.
