En båt blir til

Ei furu, tenker båtbygger Gunnar Eldjarn ved Universitetet i Tromsø. Skal tro om det er en hunn eller en hann?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Hunn-trær er ofte veldig gode båtbyggertrær, forklarer Gunnar Eldjarn ved Universitetsmuseet i Tromsø.

Eldjarn driver eget båtbyggeri på Kvaløya sammen med båtbygger og rigger Arne-Terje Sæther og seilmaker Bente Johansen.

Ett av hundre

Furu er tvekjønnet, men for båtbyggere er det viktig å skille mellom maskuline og feminine trær. Hunn-trær er mortrær som gir mye frø og som ofte er myke og fine båttrær. Derfor velger Eldjarn som oftest feminine trær når han jakter på materiale. Etter en hel dag i skogen på leting etter tømmer, har han kanskje funnet 30 egnede trær.

"En mal prøves på ei rot for å se om den passer til båten. (Foto: Arne-Terje Sæther)"

- Det blir mye leting. Kanskje ett av hundre trær kan brukes. Jeg ser blant annet på størrelse, farge, fasong og krone. Treet må passe til båten som skal lages, sier Eldjarn.

Neste skogstur går til rotskogen. Nå skal emnene til blant annet stevner og lot (overgangen mellom kjøl og stevn) letes fram, og de må være krokete. Både rot og stamme brukes.

Deretter skal materialet hogges, fraktes til båtbyggeriet, sages og legges til tørk i fire til seks måneder før bygginga kan starte.

Kritisk start

- Jeg begynner med kjølen og stevnene. Så kommer bordinga. Da blir fasongen på båten til. Startfasen er svært kritisk - det er vanskelig å kompensere for en dårlig start, sier Eldjarn.

"Båtbyggerne Arne-Terje Sæther (t.v.) og Gunnar Eldjarn samarbeider om å vri på plass 'øv'slaget' på God Bør. (Foto: Arne-Terje Sæther)"

- Det aller viktigste er å ivareta de egenskapene som brukerne av båten ønsker. Noen vil for eksempel ha en båt som er rask å ro, mens andre ønsker en stødig turbåt. Er det snakk om en seilbåt, er det stor forskjell på en båt som skal seile på havet, om den skal kunne ros, brukes på teltturer eller til å bo i, sier Eldjarn.

Han bygger tradisjonelle trebåter i et vidt spekter - som joller, lettbåter, elvebåter, tororinger, treroringer, åttringer og fembøringer helt opp i 50 fot.

Båtene utstyres med selvsmidd tilbehør. Seilbåter rigges. Både båt og seil må behandles for å kunne tåle vær og vind. Båtene settes inn med tjære og males, og tauverk og seil må impregneres.

Tungvint og lærerikt

- Ofte arbeider vi så tungvint som mulig for å lære mest mulig. Vi prøver ut gamle oppskrifter. Som å koke dyretalg, smøre tauverk med tran og sy seil i naturmaterialer som lin.

Ikke noe skal stå uprøvd. Det er arbeidskrevende, men morsomt og lærerikt. Det gamle skal ikke forkastes uten grunn.

- Bedriftsøkonomisk er det bare tull å drive med tradisjonell båtbygging, men det er fint arbeid og veldig spennende. For meg er poenget å lære mer - ikke å selge båter. Jeg kunne ikke ha jobbet på denne måten uten tilknytningen til Universitetet, sier båtbygger Gunnar Eldjarn.

Powered by Labrador CMS