Begynnelsen av 1800-tallet regnes som et gjennombrudd for det norske historiefaget. Peter Andreas Munch kan ta mye av æren for det.

– Peter Andreas Munch regnes som den viktigste representanten for den norske historiske skolen, sier professor Leidulv Melve ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen.

På bar bakke

Den norske historiske skolen kjennetegnes av Munchs nyrydningsporsjekt. Tanken var at historieskrivningen skulle starte på bar bakke og bli vitenskapelig.

Med kildekritikk som metode ble det mulig å danne et fag, som etter hvert etablerte seg ved universitetene. Det ble etablert universitetsstillinger, nasjonale tidsskrift og historiske foreninger som alle fulgte de vitenskapelige reglene for det nye faget.

Munch var nasjonsbygger

Munchs kildekritiske undersøkelser av den norske statens røtter i middelalderen førte også til at han ble en nasjonsbygger i en tid som var preget av unionsoppløsningen.

– På grunn av Norges svake stilling i unionstiden, kunne historievitenskapen bli et paradigme hvor nasjonalhistorien sto sterkt, sier Melve.

Fremdeles nasjonshistorie

Norske historikere skriver fremdeles nasjonalstatshistorie. Om dette kan føres tilbake til Munch er usikkert, ifølge Melve.

– Han er en av flere som har lagt rammen for norsk nasjonalskriving, sier Melve.

Melve påpeker at dette ikke er et særnorsk fenomen. Nasjonalskriving i historiefaget finner man igjen i alle verdensdeler.