Han er professor i historie ved Høgskolen i Vestfold. Eikeland har studert nyere norske og tyske læreplaner i historie.

Det vil si læreplanene som gjaldt fra midten av 1990-tallet og, for Norges vedkommende, fram til 2006.

Historiefaget i en dannelsesprosess

- Utgangspunktet mitt er at historiefaget i skolen har stått sentralt i arbeidet med nasjonsbygging, og i dag burde målet om å utvikle historiebevissthet og kulturell identitet hos ulike etniske grupper stå svært sentralt.

- Vi lever i et samfunn der det etter hvert blir lite fruktbart å operere med et skille mellom “vi” og “de andre”, sier han.

- Det multietniske eller flerkulturelle kommer både til uttrykk i møte mellom mennesker her hjemme, når vi reiser, og når vi i massemedia blir konfrontert med ulike måter å tenke og handle på.

- Derfor er det viktig at historiefaget virkelig fyller den rollen det kan og skal fylle, nemlig å bidra til at alle elever, uansett kulturell og etnisk bakgrunn, kan utvikle en historiebevissthet som styrker deres egen identitet.

Sammenlikning mellom norske og tyske læreplaner

- Jeg har undersøkt tyske læreplaner, siden Tyskland har hatt en meget stor innvandring de senere årene, og fordi landet gjennom sin nyere historie har opplevd store problemer knyttet til nasjonalisme.

- Disse planene har jeg så sammenlignet med de norske, og det er interessant å se at det er så mye likt i norske og tyske læreplaner på dette området.

17. mai i sari

- Det er viktig at historiefaget bidrar til å fremme noen sentrale verdier som vi ønsker skal danne fundamentet for det norske samfunn, for eksempel knyttet til demokrati og menneskerettigheter.

- Det å gå i tog på 17.mai, iført egen nasjonaldrakt, er for meg et slags bilde på hva vi bør tilstrebe.

- Det er viktig at elevene utvikler evne til å forstå det som er annerledes, og det er en gjensidig prosess, som gjelder alle elever, uansett etnisk-kulturell bakgrunn.

Mye uforpliktende læreplanpoesi

- Du sier at det interkulturelle arbeidet i historiefaget blir trukket litt fram, men ikke tilstrekkelig?

- Flere av planene advarer mot rasisme og eurosentrisme, og vi finner mye av en harmoniserende tilnærming til spørsmålet om kulturmøter og kulturell sameksistens:

- Det skrives om demokratiske verdier og menneskerettigheter, men lite om problemer skolen kan møte i et flerkulturelt eller multietnisk samfunn.

- Løsningene er ofte basert på et praktisk, fornuftsmessig kristent-etisk resonnement, noe som gjør at det lett kan oppfattes som det jeg kaller uforpliktende læreplanpoesi:

- Mange fine ord, men lite konkret. Planene er velmenende og positive, men lite problematiserende.

- Det typiske for planene for mellomtrinnet og ungdomstrinnet er at de lister opp en rekke historiske tema, gjerne kronologisk ordnet, men sammenhengen mellom temaforslag og overordnede dannelsesmål kommer uklart fram.

- Historieplanene for videregående skole er i denne sammenheng langt bedre.

Blir ikke forstått

- Litt mer konkret?

- Det historiske temavalget i læreplanene, både i Norge og Tyskland, er som allerede nevnt stort sett ordnet kronologisk, og med sterk vekt på det nasjonale og det europeiske.

- Det betyr for eksempel at forholdet mellom Norge (eller Tyskland) og andre deler av verden hele tiden skildres fra et eget ståsted.

- Som del av dannelsesprosessen i norsk (eller tysk) skole kan dette virke enkelt å forsvare, men det er et problem at en stadig økende andel av elevene ikke identifiserer seg med framstillingen, eller rett og slett ikke forstår den.

Dannelsesprosess

- Hvorfor arbeide med historiedidaktikk?

- Historiedidaktikk kan defineres som vitenskapen om historisk læring, og mitt sentrale positive mål i samband med prosjektet interkulturell historisk læring, har vært å knytte den interkulturelle dannelsesprosessen til begrepene historiebevissthet og identitetsdannelse, fremmedforståelse og perspektivmangfold.

- Ikke minst det å utvikle fremmedforståelse og perspektivmangfold, er noen av de mest sentrale målene bak mine arbeid.

- Det er krevende mål som i praksis ikke er enkle å gjennomføre. Jeg har i den sammenheng også analysert norske lærebøker i historie og historieundervisning ved tre utvalgte skoler.