I de eldgamle bøkene i kjelleren på Oslo katedralskole finnes en av Norges eldste vitenskapelige boksamlinger.

Noen er håndskrevne, fra før boktrykkerkunstens inntog. Andre har magiske formler side om side med oppskrifter og farmakologiske råd om legende urter.

Her finnes også pressede plantedeler, enten lagt inn av bokens eier eller som en del av utgivelsen.

– Mange av bøkene er utformet som praktiske manualer. De skulle hjelpe folk å overleve pesten, forteller Ernst Bjerke, som har skrevet bok om historiske plantebøker.

Nå åpner Bjerke skattkammeret sitt av historiske bøker som går helt tilbake til 1300-tallet. Det gjør han som del av et nytt forskningsprosjekt om plantebruk i vikingtid, middelalder og fram til i dag.

Sjekker planter og bøker

– Vi skal kartlegge hvordan planter er blitt brukt i Norden fra vikingtiden og fram til i dag. Da er det helt sentralt å gå til de skriftlige kildene. Her kan vi lære om hvilke planter som vokste i Norden og hva de ble brukt til, forteller botaniker og førstelektor ved Naturhistorisk museum Anneleen Kool.

Hun var sterkt delaktig i å planlegge og utforme vikinghagen i Botanisk hage. Dette er en levende utstilling av omkring 150 arter som enten ble dyrket eller som vokste vilt og ble brukt av vikingene.

Anlegget inneholder blant annet fargeplanter, fiberplanter, grønnsaker, korn og medisin- og krydderplanter.

– Vi dyrker mange medisinplanter. Men vi vet lite om når de forskjellige plantene kom til Norden, hva de ble brukt til eller hvordan de ble brukt.

Nå er altså forskerne i ferd med å nøste opp i dette. De gjør det delvis ved å gå fysisk til verks og studere arkeologisk materiale og hva som finnes i de eldste klosterhagene, og delvis gjennom utstrakt bruk av alle typer skriftlige og ikonografiske fremstillinger fra de ulike epokene. De ser også på hvordan planter blir brukt i dag.

– Hva er felles i alle kildene og periodene? Hvis det er noe som går igjen hele veien fra de første skriftlige kildene dukker opp og fram til i dag, er det stor sannsynlighet for at plantene ble brukt på tilsvarende måte også i vikingtiden. Ved å ta utgangspunkt i det kjente, kan vi trekke slutninger om det ukjente, forteller Kool.

Mener språket er viktig

Karoline Kjesrud, som både er filolog og kunsthistoriker, er også tilknyttet prosjektet. Hun er ekspert på norrøn litteratur og kunsthistorie.

– Språket er en døråpner for å forstå historien, sier Kjesrud.

Hvis det finnes et lokalt plantenavn i en skriftlig kilde fra Norden, må det bety at planten var kjent på den tiden boken kom ut, mener hun.

– Vi ser på alle typer bøker, som flora-beskrivelser, kokebøker, medisinbøker – og fra den eldste tiden også svartebøker og trolldomshåndbøker. I tillegg tar vi i bruk mange andre kilder. Det kan være stedsnavn, kallenavn på personer, dikt, eventyr og folkelige fortellinger. Dessuten ser vi på ikonografiske kilder, det vil si ulike typer bildeframstillinger, forteller Kjesrud.

Nå er én av hennes oppgaver å oversette og analysere gamle urtebøker. Hun vil også studere runeinnskrifter med plantenavn og planteornamentikk fra vikingtid og middelalder for å kartlegge hvilke planter som har vært kjent og brukt i Norden i tidligere tider.

Les også:

Hvordan skrev folk for 1000 år siden?

Slektstreet som avdekker historien

– Vårt mål er å bygge en fylogeni, eller et slektstre, som viser utbredelsen og utviklingen av plantebruk i Norden gjennom tidene, forteller etnobotaniker Irene Teixidor-Toneu. Hun sitter på nøkkelen til koblingen mellom språk og plantebruk.

Om vi går tilbake til tiden etter at isen trakk seg tilbake, kan vi forestille oss at det har vært en parallell utvikling med innvandring av mennesker så vel som planter og trær.

Noen arter har kommet hit naturlig via vind, sjø og dyr, mens andre er tatt med av mennesker som en bevisst handling. Hvordan det har skjedd, vet vi lite om.

– Såkalte Fylogeni-analyser brukes i naturvitenskap for å avdekke evolusjonære sammenhenger og hvilke arter som er i slekt. Normalt tar vi utgangspunkt i DNA-analyser og morfologi, som er utseende og oppbygning, sier Teixidor-Toneu.

I dette prosjektet skal forskerne finne fram til kunnskap om den kulturelle evolusjonen – om når en plante ble tatt i bruk, hvordan den ble brukt og om kunnskapen utviklet seg lokalt i Norden eller ble importert.

– I dette arbeidet bruker vi plantenavn og ord til å bygge fylogenien, eller slektstreet, og så kan vi bruke plantekunnskap til å kalibrere slektstreet, sier forskeren.

Les også denne saken fra UiS:

Kvinnegraver forteller om vikingraid på Irland

Levendegjør gamle tradisjoner

I det gamle Hellas skrev legen Dioscorides et omfattende verk om planter og urtemedisin: De Materia Medica.

Dette verket var i flittig bruk i hele Europa til etter reformasjonen, og det ble ansett som den autoritative kilden til botanisk kunnskap helt fram til Linné på 1700-tallet.

– Vår hypotese er at Norden har utviklet sine egne tradisjoner på dette området. Selv om Dioscorides sikkert ble lest av noen få lærde her i nord, var naturvilkårene helt annerledes, sier prosjektleder Anneleen Kool.

– Også fordi det er et forholdsvis avgrenset geografisk område, mener vi Norden egner seg godt for denne typen studie.