På 1300-tallet utviklet Shalu-klosteret seg, under ledelse av Buton Rinchen Drub - en av Tibets mest kjente historikere, til å bli noe mer enn et religiøst tilholdssted. Det ble et av Tibets store læresteder.

– Klosteret ble kraftig utvidet under Buton og hans etterfølgere. På et tidspunkt var mer enn 4500 studenter tilknyttet klosteret. Det ble undervist i blant annet filosofi og språk i tillegg til religion, sier Puchung Tsering.

Religion og filosofi

Forsker Puchung Tsering ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo har studert det tibetanske Shalu-klosterets utvikling fra grunnleggelsen på starten av 1000-tallet frem til i dag.

Han har særlig konsentrert seg om klosterets virksomhet på 1300- og 1400-tallet.

Grunnleggeren av Shalu-klosteret kom fra en aristokratisk familie og fikk støtte fra de daværende lokale herskerne – noe som bidro til rask suksess. Klosteret ble et av de mest berømte i Tibet, og er særlig berømt for sine godt bevarte veggmalerier fra 1300-tallet.

På det meste besto klosterområdet av 65 bygninger. Tsering forteller om et rikt religiøst liv, med feiring av religiøse høytider, meditering og studier av religiøse tekster.

En av de første tekstene i den tibetanske buddhistiske kanon ble produsert ved klosteret, og ifølge Tsering ble klosteret kjent for hvordan det kombinerte religion med filosofi

Det meste ødelagt

Med sin doktorgradsavhandling er Tsering en av de første som har studert Shalu-klosterets virksomhet i moderne tid.

Under den kinesiske kulturrevolusjonen på 1960-tallet ble mesteparten av klosteret ødelagt. Kun hovedbygningen, som ble brukt som kornlager, overlevde.

En stor andel av klosterets rikholdige tekstsamling ble også ødelagt under revolusjonen.

– Men en del tekster var allerede hentet ut av indiske akademikere. Derfor finnes det i dag fortsatt originaltekster fra klosteret, sier Tsering.

Startet opp igjen

Etter lite virksomhet i flere år, begynte klosteret så smått å ta opp virksomheten igjen på 1980-tallet. I dag holder 80 munker til ved klosteret, og en av de tidligere mange religiøse festivalene feires nå årlig.

Festivalen Namse Chopa finner sted to uker før det tibetanske nyttår, og holdes til ære for guden for velstand.

– Feiringen er større enn selve nyttårsfeiringen. Munkene øver i månedsvis, og har en stor religiøs danseopptreden med flotte kostymer og masker. Det er dans og ofring til ære for gudene i minst tre dager.

– Folk, som selv har pyntet seg, kommer langveisfra for å se på. Selv har jeg vært så heldig å være tilskuer til festivalen flere ganger siden 1986, forteller Tsering.

Eldre enn antatt

Ifølge forskeren har tidligere forskning først og fremst konsentrert seg om nettopp kunstverkene og arkitekturen i klosteret.

– Kunnskapen om historien og dagliglivet ved klosteret er mangelfull, sier Tsering.

Han ønsket derfor å få klarhet om historiske fakta det tidligere har vært kontroverser om, slik som klosterets grunnleggelsesår.

Tsering, som selv er fra Tibet og har vokst opp i en landsby i nærheten av Shalu-klosteret, har gjennomgått en mengde historiske tekster og slik kommet frem til at grunnleggelsesåret mest sannsynlig er 1003.

– 1003 er noe tidligere enn hva som før har blitt antatt. Men sammenligner man datoer i sentrale tibetanske tekster, ser det ut til at klosteret ble dannet allerede da, sier han.

Bakgrunn:

Puchung Tsering disputerte 13. januar ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “The History of Zha lu Monastery, Ri sbug Hermitage and rGyan gong Temple.”