Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
I 1917 var det to revolusjoner i Russland. I oktober tok Lenin og hans bolsjevikparti makten. På bildet taler Lenin til den røde armé foran Bolsjoj-teatret i Moskva i 1920.(Foto: G. Goldstein / Falt i det fri / Wikimedia commons)
Putin tilpasser Russlands historie til sitt krigerske prosjekt
Snart ett år inn i Putins krig i Ukraina markeres 100 år siden Sovjetunionen ble opprettet. Presidenten kaller valgene Lenin tok den gang, en tidsinnstilt bombe.
– Putin har i mange år brukt historien veldig aktivt og også justert den for å passe til den eksisterende virkeligheten.
Det sier Helge Blakkisrud, Russland-forsker ved Universitetet i Oslo.
21. februar 2022 holdt Russlands president Vladimir Putin en tale som i etterkant kan forstås som en forberedelse av invasjonen av Ukraina 24. februar. Her tok han et oppgjør med det han kaller et historisk feilgrep – begått for 100 år siden.
– Selve opprettelsen av Sovjetunionen som en union med selvstyre for de største etniske minoritetene, og ikke en enhetsstat, mente Putin var en stor feil, sier Blakkisrud.
Podcast: Om Sovjetunionen og Putin
I denne episoden av podcasten Universitetsplassen hører du forskere fortelle hvordan Sovjetunionen ble til gjennom revolusjon og borgerkrig. Hva betydde den revolusjonære sosialismen for det lille nabolandet Norge? Du får høre hvordan Russlands sterke leder Vladimir Putin justerer og bruker historien som et verktøy i sitt krigerske prosjekt.
En helt spesiell stat, født av revolusjon og borgerkrig
I 1917 var det to revolusjoner i Russland. I februar samlet folket seg i protester mot tsaren, som så gikk av. En midlertidig regjering ledet av sosialister kom på beina. Samtidig møttes arbeidere og soldater i såkalte «sovjeter» – rådsmøter – i de store byene.
– Innad i Sovjet-strukturene klarte det bittelille bolsjevikpartiet til Vladimir Lenin å få større og større makt, forteller Pål Kolstø, også Russland-forsker ved Universitetet i Oslo.
I oktober 1917 tok bolsjevikene makten gjennom det som fikk navnet Oktoberrevolusjonen. Snart ble landet kastet ut i en brutal borgerkrig. Lenin og kommunistenes røde armé kjempet mot fiender på alle kanter, men vant til slutt makten over Belarus (Hviterussland), Ukraina og Kaukasus, i tillegg til den russiske føderasjonen.
De neste årene gikk med til å konsolidere makten og organisere forholdet mellom de nye republikkene.
Og det er her Putin mener det store feilgrepet ble tatt av Lenin og hans menn.
– Det var en veldig spesiell statsdannelse, og den første i verden som var bygget på en kommunistisk ideologi. Kommunismen var i utgangspunktet anti-nasjonalistisk, og likevel så ga staten omfattende kollektive rettigheter til nasjonale grupper.
Ukrainere fikk rettigheter i Ukraina, georgiere i Georgia og så videre. Og republikkene fikk selvbestemmelse, inkludert retten til å tre ut av unionen. Den var riktignok ikke reell for kommunistpartiet hadde all makt. Men den lå der, i dvale.
I en tale 21. februar i år pekte Putin på det han mente var feilgrep under opprettelsen av Sovjetunionen.(Foto: Kremlin.ru / CC BY 4.0 / Wikimedia commons)
Lyset i øst: Gerhardsen og Sovjet
Utenfor Sovjetunionen spredde frykten for sosialistiske revolusjoner seg i Europa. Motreaksjonen var høyreautoritære bevegelser, og i Italia tok Mussolini og fascistene makten samme år som Sovjetunionen ble etablert.
I Norge så arbeiderbevegelsen til naboen i øst med håp om en bedre framtid.
– Norge er, ved siden av Italia, et av svært få land hvor det dominerende enhetlige sosialistpartiet, altså Det norske arbeiderparti, går samlet inn i den kommunistiske internasjonalen – komintern, forteller Eirik Wig Sundwall, historiker ved Universitetet i Oslo.
Einar Gerhardsen, som senere skulle bli Arbeiderpartiets leder og statsminister i Norge gjennom 17 år, var selv i St. Petersburg og møtte revolusjonsheltene Lenin og Trotskij som 23-åring.
– I likhet med andre unge sosialister er han desillusjonert etter første verdenskrig og økonomisk krise. Han får sin store oppvåkning med den russiske revolusjonen og ser i Sovjet-Russland en mulighet og en motsats til alt som er galt i verden.
Annonse
Men Sovjetunionen ble ikke det Utopia som mange drømte om. Josef Stalin tok over makten i 1924, og utover på 1930-tallet begynte brutale utrenskninger og henrettelser av sosialismens fiender, hungersnød, overvåkning og deportasjon til arbeidsleire.
– Men det er først den store terroren under Stalin, fra 1936–1937, som virkelig presser frem en revurdering i Arbeiderpartiet, som da er i regjering, av hva Sovjetunionen er tuftet på og hva som kan forsvares, sier Wig Sundwall.
Som ung mann så Einar Gerhardsen, senere kjent som Norges «landsfader», den sovjetiske sosialismen som en løsning på verdens problemer.(Foto: Ernest Rude / Falt i det fri / Oslo Museum)
Republikkene forteller ulike historier
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 har historien om den spesielle staten blitt fortalt på forskjellig måte i de femten tidligere sovjetrepublikkene.
– Fjorten republikker startet ganske umiddelbart å bygge fortellingen om nasjonen og staten i opposisjon til Moskva. Så når de løsrev seg, fylte de det vakuumet som den kommunistiske ideologien hadde etterlatt, med et nasjonalistisk innhold og en front mot Moskva, sier Helge Blakkisrud.
Han har forsket på pensum i russisk grunnskole og ser at i Russland har historiefortellingen endret seg med Putin.
– Putin har gang på gang intervenert i hvordan for eksempel historiefaget skal undervises, altså hvordan historiebøkene skal formidle sovjethistorien og eldre historie, sier han.
– Og det vanlige nå er å si at Russland har en tusen år gammel historie. Da slår man sammen den gamle staten i Kyiv, Moskva, det russiske imperiet, Sovjetunionen og dagens russiske føderasjon til en sammenhengende historie.
– En helt spesiell statsdannelse: Pål Kolstø, professor i Russland- og postsovjetiske studier ved UiO, forteller om hvordan Sovjetunionen ble bygget opp og styrt. Lenin ga, mot manges vilje, de store etniske gruppene i republikkene rettigheter, og republikkene rett å tre ut av unionen – på papiret. (Foto: UiO)
– Putin har vært veldig aktiv i historiepolitikken: Helge Blakkisrud, førsteamanuensis i Russland-studier ved UiO, har forsket på grunnskolepensum i Russland. Han forteller om hvordan president Putin dikterer historieformidlingen for å forme verdier og identitet. (Foto: UiO)
– Sovjetunionens eksistens var brennpunktet i Europa: Eirik Wig Sundvall er førstelektor i historie ved UiO. Han forteller om hvordan den russiske revolusjonen og den kommunistiske ideologien skremte og inspirerte i Europa – ikke minst i Norge. (Foto: UiO)
Hør podkastepisoden om hvordan Sovjetunionen ble til:
