Annonse

Meningen med naturkatastrofer

Naturkatastrofer kan virke meningsløse. Likevel søker vi mennesker sterkt etter en sammenheng å sette dem inn i. På 1700-tallet handlet det om Guds straffedom. I dag handler det om global oppvarming.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Gammelt kobberstikk som viser Lisboa i ruiner og flammer etter det store jordskjelvet i 1755. Guds straffedom hadde rammet portugiserne, fikk nordmenn vite gjennom datidens medier.

Fri prosjektstøtte

Dette forskningsprosjektet er finansiert med Fri prosjektstøtte fra Norges forskningsråd.

Fri prosjektstøtte kan finansiere forskning innenfor et hvilket som helst tema, uten å stille krav til umiddelbar anvendelse. Fremragende vitenskapelig kvalitet er eneste kriterium for tildeling.

Fram til nå har midler til denne åpne arenaen kun kommet fra Kunnskapsdepartementet. Men fra 2012 vil alle de åtte universitetene bidra til ordningen med inntil 120 millioner kroner.

Dette, sammen med Forskningsrådets forslag til vekst, vil kunne øke Fri prosjektstøtte fra 510 millioner kroner i 2011 til 815 millioner i 2012.
 

Hvert år rammes Jorden av om lag 1400 jordskjelv, 40 tropiske orkaner og et stort antall oversvømmelser og leire- og jordskred.

Selv om disse hendelsene tilsynelatende skjer utenfor menneskenes moralske horisont, vil vi gjerne sette dem inn i et kosmologisk system. Mens naturkatastrofene før var guddommelige tegn, settes de i dag ofte i sammenheng med miljøødeleggelser.

Kyrre Kverndokk er postdoktor på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Med fri prosjektstøtte i Norges forskningsråd vil han i fire år framover studere naturkatastrofenes kulturhistorie.

Tegn fra Gud

De aller fleste av oss opplever ikke naturkatastrofer direkte. Vi opplever dem i stedet gjennom mediene. Mediene setter ord på katastrofen og setter dem inn i en sammenheng for oss.  

Det samme gjorde mediene for 250 år siden. Da et stort jordskjelv rammet Lisboa 1. november 1755, nådde nyheten Norge først en måned senere. Bare i den portugisiske hovedstaden omkom kanskje så mange som 100 000 mennesker. Etter jordskjelvet skyllet en tsunami inn over Lisboa og byen ble lagt i ruiner.

Den danske dikteren Christian Henric Bierings «Poetiske Tanker Over Lissabons Ødeleggelse ved det uhørlige Jordskiælv paa Alle Helgens Dag 1755» er et av flere lange skandinaviske diktverk som ble skrevet om Lisboa-jordskjelvet.

«Skeer der nu ingen Tegn, saa skeer der aldrig Tegn», slår Biering fast og argumenterer for at jordskjelvet er en del av et mønster av tegn fra Gud som alle peker mot en nærstående dommedag.

– Den gang ble en naturkatastrofe i stor grad tolket som et uttrykk for Guds rettferdige straff. Men slike tolkninger forsvant ikke med 1700-tallet. De ble snarere skjøvet ut til siden, sier Kyrre Kverndokk, postdoktor ved Universitetet i Oslo.

Jordskjelvet i Lisboa vil han undersøke opp mot to andre naturkatastrofer: Vulkanutbruddet på øya Martinique i Karibia i 1902 som drepte samtlige 30 000 innbyggere i øyas hovedstad Saint Pierre, så nær som to personer. Og orkanen Katrina som raserte New Orleans og store områder rundt byen i august 2005.

Kulturfenomen

Orkanen Katrina rammet New Orleans i august 2005. «Naturen slår tilbake» er en typisk nåtidig medieforklaring på naturkatastrofer.

– Katastrofeforskning er i dag et stort tverrfaglig felt med både geofysikere, geografer, psykologer og sosiologer. Men den humanistiske katastrofeforskningen er svært lite utviklet.

– Det som finnes av humanistisk orientert litteratur om naturkatastrofer er gjerne skrevet av naturvitere, konstaterer Kverndokk.

Selv vil han i prosjektet rette fokus mot kulturelle tolkninger av naturkatastrofer. Dette vil kunne si noe om hva som former oppfatningene våre av katastrofen.

Noe som igjen kan få innvirkning både på hjelpearbeidet etter katastrofen og preventivt arbeid i forkant av nye katastrofer.

«Naturen slår tilbake»

– I en moderne verden bringer ikke naturkatastrofer lenger et budskap fra Gud. Uten denne bakenforliggende, guddommelige årsaken kan katastrofene derfor fremstå som grunnleggende meningsløse.

– Men ved å sette ord på katastrofene, blir de likevel tillagt mening. Det skjer gjennom at den enkelte katastrofe i mediene blir satt i forbindelse med andre fenomener og hendelser, mener Kverndokk.

– Spesielt orkaner blir i dag, ofte med støtte fra klimaforskere og andre naturvitere, satt i sammenheng med global oppvarming. Jeg betviler ikke at det er riktig. Men samtidig forteller det noe om dagens naturoppfatninger.

– Naturen har mistet guddommelige autoritet, men den er ikke autoritetsløs. I våre dager er naturen gitt en moralsk dimensjon. Naturen blir beskrevet som en aktør som på egenhånd opptrer straffende overfor oss mennesker.

Mediekatastrofer

Humanistisk katastrofeforskning er svært lite utviklet, mener Kyrre Kverndokk.

De tre naturkatastrofene Kverndokk vil undersøke skjedde på tidspunkt med førmoderne, moderne og senmoderne verdensanskuelse og medievirkelighet.

– Da jordskjelvet rammet Lisboa i 1755 fantes det et fåtall aviser i Skandinavia. Den gang var i stedet preknene det viktigste mediet for nyhetsformidling.

Da vulkanutbruddet rammet Martinique 8. mai 1902 så verden helt annerledes ut. Allerede i Aftenposten dagen etter sto nyheten på trykk, og hver dag i uken etter kunne avisen bringe nytt om katastrofen. Dette takket være telegrafen.

Med Katrina i 2005 var medievirkeligheten nok en gang helt endret. Katrina utviklet seg gjennom direktesendte medier. I TV, internett og radio kunne publikum følge naturkatastrofens ødeleggelser minutt for minutt. Selv de katastroferammede orienterte seg om sin egen situasjon gjennom TV-dekningen.

Kollektiv sorg

Mediene spiller en sentral rolle i naturkatastrofer.

Naturkatastrofer formidles i dag ikke bare gjennom mediene – mediene er også med på å forme selve hendelsen.

Både Katrina, tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 og nå sist jordskjelvet på Haiti brøt inn i hverdagen og skapte en felles erfaring av sjokk og kollektiv sorg hos mediebrukerne.

Nok et element ved store, moderne naturkatastrofer er at de gjerne utspiller seg i fattige land i den tredje verden. Historiene som fortelles handler dermed ofte om vi og de andre. Vi står for et aktivt hjelpearbeid, mens de andre står som maktesløse ofre overfor både samfunnsstrukturer og naturens lunefullhet.

Kyrre Kverndokk vil studere dikt, skillingstrykk, avisnotiser og prekener om Lisboa-jordskjelvet. Vulkanutbruddet på Martinique vil han først og fremst studere gjennom avisartikler. Orkanen Katrina skal han undersøke via internett, aviser og TV-reportasjer.

Slik håper han å få en bedre forståelse av de kulturelle sidene ved naturkatastrofer.

Lenke:

Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO)

Powered by Labrador CMS