Nå er det et år siden Norge ble stengt.

Fortsatt sitter mange på hjemmekontor. Litt stivere i skuldrene. Litt mer grå i håret. Litt stille utmattet.

Noen har mistet en de var glad i. Noen har aldri blitt helt friske igjen. Noen har fått mer penger på kontoen.

Det var vært langt flere mørke hverdager enn de fleste av oss har hatt før.

Hva har vi egentlig lært?

Pandemier har stanset krig og ført til revolusjon

– Vi har fått et kollektivt sjokk om moderne samfunns sårbarhet, sier Erik Opsahl. Han er historiker ved NTNU. For han er mye av det som skjer nå lite overraskende.

Det er ikke så rart.

Historisk har pandemier blant annet stanset krig, ført til revolusjon og endret lover. Pandemier og tiltakene for å bremse og stoppe dem berører nesten alle sider av samfunnet med kjente spenninger mellom næring, politikk, hverdagsliv og personlig frihet.

Det var slik før. Det er slik nå.

Pest, kolera, tyfus, svartedauden, kopper og tuberkulose. Trodde vi et øyeblikk at mikrobene var overvunnet?

– Det kan være lett å tenke at fortidens mennesker ble syke fordi de levde tettere med synlig skitt rundt seg, men pandemien viser at heller ikke moderne mennesker kan beskytte seg fullt ut mot virus og bakterier. Vi er i utgangspunktet like sårbare overfor pandemier som mennesker alltid har vært, sier Opsahl.

Noe vi ikke kan overse i vår levetid

Han håper at pandemien kan føre til økt ydmykhet og bevissthet hos mennesker når det gjelder bruken og ikke minst forbruket, av natur og dyr.

– Pandemien blir enda et historisk referansepunkt som vi ikke kan overse i vår levetid, sier Opsahl.

Han tenker at tiltakene vi fortsatt vasser i, og som mange er så usigelig lei av, er milde sett opp mot gamle dager. Da kunne folk bli skutt på flekken hvis man forsøkte å snike seg over grensa.

– Da svenskene hadde pesten i 1710 ble den norske befolkningen som bodde nærme grensa, tvangsflyttet minst en halv mil inn i landet. Alle nordmenn som hadde tilgang til gevær, ble beordret til å skyte svensker som prøvde å krysse grensa. Klærne til de døde skulle ikke berøres, og de døde skulle bli begravet på stedet ved hjelp av stenger, forteller Opsahl.

Dagens tiltak er eldgamle virkemidler

Fortidas mennesker hadde ikke vår kunnskap om hvordan sykdom ble spredt, men så at karantene og isolasjon hjalp.

– Tiltakene kan for oss oppfattes som ekstreme og konsekvente, men førte til at Norge unngikk pesten i 1710. De grunnleggende tiltakene vi lever med nå, der målet er å begrense kontaktflater mellom mennesker, er eldgamle virkemidler som ble brukt helt tilbake i senmiddelalderen, sier Opsahl.

Han tror at vi har glemt mye om bare fem år.

– Det kommer an på hvor godt vi håndterer det fremover, men vi mennesker lever her og nå. Selv om en hendelse som pandemien har gjort et skjellsettende inntrykk, så har folk en tendens til å glemme fort, sier Opsahl.

Han kaster blikket tilbake til Spanskesyken som herjet for bare litt over hundre år siden. Spanskesyken regnes som den verste pandemien siden Svartedauden om man regner etter antall døde. I Norge smittet Spanskesyken over en million kvinner og menn.

Kan tenkes at beredskap bare blir et blaff

I midten av april slippes en rapport fra en kommisjon om hvordan håndteringen av pandemien i Norge ble utført.

Det har imidlertid allerede nå kommet frem at Norge på visse felt ikke var spesielt godt forberedt på koronapandemien.

– Vi manglet helt grunnleggende beredskap. Det er ikke sikkert at vi er godt forberedt på den neste pandemien heller. Den kan komme om fem eller 50 år. Politikerne vil bli utsatt for ulike pressgrupper som vil ha ressurser. Penger til beredskap kan nok en gang komme under press, og bli nedprioritert, sier Opsahl.

Han forteller at vi i fremtiden også vil få en nedgang i inntekter fra oljen, og det vil bli harde prioriteringer.

– Det er lov å håpe på varig beredskap, men det kan også hende at det bare blir et blaff, sier han.

Pandemien setter politikerne på en prøve. Noen feiler stort. Andre styrer skuta med stø hånd.

Kan føre til økt støtte for autoritære regimer

– Politikere som befolkningen oppfatter har håndtert krisen bra, vil kunne få økt støtte. Det gjelder både i demokratiske land og i diktaturer. Pandemien kan dessverre støtte opp under autoritære regimer, forteller historikeren.

Han sier at et diktatur som Kina kunne på ett døgn stenge over en millioner mennesker inne og sånn sett få kontroll.

– Prisen vi betaler for personlig frihet i demokratiene er en forsinkelse. Hvis man i tillegg har politikere som ikke leverer, så kan noen tenke at et diktatur tross alt er bedre fordi det er effektivt. I Norge vil nok Erna Solberg få økt støtte under valget til høsten, men om det er nok til at hun blir sittende som statsminister, gjenstår å se, sier Erik Opsahl.

Referanse:

Forberedende kilde: Jan Brøgger: Epidemier, en natur og – kulturhistorie. Bok på Cappelen Damm, 2020. Sammendrag på forlagets nettsider.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.