Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Mdbudya: Den vakre kystlinjen langs Øst-Afrika er under hardt press fra utbygging, turisme og fiske.
Mdbudya: Den vakre kystlinjen langs Øst-Afrika er under hardt press fra utbygging, turisme og fiske.

Gamle ruiner får nytt liv med VR-teknologi

Masseturisme og industrifiske langs kysten av Øst-Afrika er i ferd med å viske ut kunnskap om historien her.

Kystlinjen langs østkysten av Afrika har århundrer med spennende historie. Her har folk bodd tett på havet og vært avhengig av å bruke havet til å skaffe mat, gjennom tradisjonelt fiske og dyrking av røde alger.

Disse menneskene har satt tydelige spor etter seg, for eksempel gjennom ruiner som kan fortelle oss noe om livet på den tiden. Men deler av sporene, historikken og kunnskapen om kystkulturarven er i ferd med å forsvinne. Noen av ruinene er sunket i havet og mange er rasert av nybygging.

– Det er masse fascinerende arkeologiske ruiner langs hele kysten rundt det indiske hav, mange er flere århundrer gamle, sier marinbiolog og professor emeritus, Ian Bryceson ved NMBU.

Arkeologiske funn blir dekket over

Han har sett hvordan naturen og havbunnen blir skadet – og hvordan rester etter historien forsvinner bit for bit – der det dukker opp nye rekeoppdrettsanlegg og nye hoteller.

– Det er en drastisk økning av turisme i området, og hotellene vil selvsagt bygge nærmest mulig vannlinjen. Hvis de oppdager arkeologiske spor der de skal bygge, kan de bare ødelegge disse sporene eller bare bygge over dem. Jeg er bekymret for at disse ruinene skal bli enda mer ruinert, sier Bryceson

Sammen med Ramzi Hassan og Virtual Reality Lab på NMBU vil han gjøre noe med dette. Ved hjelp av VR-teknologi vil han gjenskape landskap og historie.

Mange spor fra fortiden ligger under vann, men mye dykking kan skade naturen og de skjøre korallene. Med VR-brillene på kan turister likevel oppleve fortiden på en bærekraftig måte
Mange spor fra fortiden ligger under vann, men mye dykking kan skade naturen og de skjøre korallene. Med VR-brillene på kan turister likevel oppleve fortiden på en bærekraftig måte

Gjenskaper historien

Forskere bruker virtual reality-teknologi til å ta vare på og gjenskape historie som har gått tapt. Virtual reality er kunstig virkelighet, skapt med datateknologi eller 360-graders video.

Dette gir brukerne en illusjon av å være tilstede og kunne bevege seg rundt, nesten som i en film eller et dataspill. For å gjøre den illusjonen komplett må du ha på VR-briller som dekker hele synsfeltet.

Slike briller kan gi en virkelighetstro følelse av for eksempel å være på fotballkamp, høyt oppe i en heisekran eller at du beveger deg rundt i en by. Eller i en gammel fiskerlandsby som i virkeligheten har sunket i havet.

– Vi kan lage digitale versjoner av bygninger og områder som har gått tapt eller er utilgjengelige. Selv om dette ikke finnes fysisk lengre, kan man oppleve det, nyte det og lære av det ved å ta på seg et sett VR-briller, forteller førsteamanuensis Ramzi Hassan. Han leder VR-labben ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

Slike digitale verdener kan både brukes til utdanning av fremtidige generasjoner, men kan også brukes til å gi turister opplevelser som ikke skader naturen.

Med VR-brillene på kan du besøke steder og tider som ikke lengre er tilgjengelige for oss.
Med VR-brillene på kan du besøke steder og tider som ikke lengre er tilgjengelige for oss.

VR kobler biter i et historisk puslespill

Han har tidligere brukt teknologien til å gjenskape historiske bygninger og redde kulturarven i krigsherjede områder som Palestina, for eksempel ved å gjenoppbygge Hisham Palace i Jeriko.

Forskerne ved VR-labben ønsker at slike digitale gjenskapninger blir historisk korrekte. De setter derfor sammen informasjon fra arkeologer, lokale historikere, historiske kilder og tekster, gamle bilder og filmer, oversiktsbilder fra luften og 3D-skanninger av områder før de gjenskaper områdene.

– Målet er å gjenskape området eller bygningen slik det faktisk var, sier Hassan.

Det er snakk om store områder og omfattende mengder historie som kan reddes. Bryceson og Hassan har ingen ambisjoner om å klare å redde alt dette på egenhånd.

Dette krever utstrakt samarbeid med og innsats fra lokale og regionale krefter i området.

Hvordan levde de her da dette huset stod intakt? NMBUs VR lab bruker historiske kilder og kan lage virtuelle opplevelser av det som har gått tapt.
Hvordan levde de her da dette huset stod intakt? NMBUs VR lab bruker historiske kilder og kan lage virtuelle opplevelser av det som har gått tapt.

Å redde historien krever innsats fra alle

De to NMBU-forskerne har de siste årene jobbet med et prosjekt der de oppretter samarbeid med lokale myndigheter, organisasjoner og ressurspersoner for å få satt i gang prosessen.

– Lokalsamfunn er som oftest veldig interessert i å vite mer og ta vare på lokalhistorien sin, men vi ser at dette ikke er så lett i praksis. Ofte strander det på grunn av mangel på kapasitet, kunnskap eller økonomi. Historien forsvinner raskt nå og ingenting skjer av seg selv, sier Hassan.

De har derfor gjennomført flere møter og workshoper for å skape forståelse, engasjement og kunnskap om hva som kan gjøres og hvilken teknologi som kan brukes.

– Nå haster det. Vi kan finne de fysiske ruinene, men kunnskapen om dem forsvinner når folk dør. Vi må innhente kunnskapen så fort som mulig, sier Ramzi Hassan.

Film om livet og historien ved kysten

I dokumentaren «Marine Biodiversity and Villagers' Voicesd» av Ian Bryceson forteller innbyggere på øyer i Tanzania om deres erfaringer med bevaring av miljø sett i forhold til turisme og sjømat-industri.

Innholdet i dokumentaren er filmet i 2018 og 2019 av marinbiolog og professor emeritus, Ian Bryceson ved NMBU.

Filmen er tekstet på engelsk.

Powered by Labrador CMS